Menneskerettighetene, det gjør vel ikke noe å tukle litt med de? Vi har jo kommet så langt med et likestilt og mangfoldig samfunn, særlig i Norge og Vesten. Eller?

Denne uka startet så godt. Skoleferien hadde startet og Oslo Pride var i gang. Juni badet i sol, kjærlighet og fremtidstro. På selveste sankthans var det en offisiell markering av skeivt kulturår og feiring av Oslo Pride i storstua til Oslo Rådhus hvor regjeringen, ved Anette Trettebergstuen, kunne gledelig fortelle at nå 50 år etter at homofili ble lovlig skal konverteringsterapi bli forbudt. Dette ble tatt imot og feiret med jubel og glede. Nå skulle vi virkelig feire alle skrittene vi har tatt mot et mer mangfoldig samfunn og at vi skulle kunne være den vi er uansett kjønn, identitet, legning, etnisitet og tro.

Abort

Så kommer fredagen og rystende abortnyheter fra USA. Nå er det ikke lengre en felles rettighet i USA for kvinner å bestemme over egen kropp. Det er opp til delstatene å avgjøre. 22 delstater har alt innskrenket abortmulighetene, og flere følger fort etter. 50 år med rett til å bestemme over egen kropp er fjernet med et pennestrøk. Dette er dypt urovekkende og skremmende. Det er en menneskerett å kunne få en trygg og lovlig abort. Alle mennesker har rett til liv, rett til helse og rett til å være fri for vold, diskriminering og annen nedverdigende behandling.

Tankene som gikk igjennom hodet på fredag var hvor skjøre rammene for mennskerettighetene, likestilling, mangfold og retten til å leve et verdig liv var. Det ble enda tydeligere at det må jobbes og kjempes for hver dag. At dette ikke er rettigheter som kan bli tatt forgitt. Det var en trøst å kjenne på at vi her hjemme hadde tatt flere skritt i en retning som fremmet menneskerettigheter og mangfold, og at dette ble markert under Oslo Pride.

Terror

Så smalt det i Oslo sine gater, ved det skeive utestedet London pub. To menn ble drept og mange skadd. En mann er pågrepet og siktet for drap, drapsforsøk og terrorhandling. Hva motivet var er uklart ennå, men LHBTQI+-miljøet er ofrene. Dette skaper redsel og frykt for å kunne være seg selv og kunne elske den man vil. Dette vil føre til at flere vegrer seg for å være åpne om sin identitet, og det kan igjen gå utover ytringsfriheten, da noen vil kvie seg for å tale. Dette kan føre til flere voldshendelser, så PST har økt trusselbildet til nivå fem.

Vi skal være overvåkne og passe på hverandre.

Sjumilssteg

Denne hendelsen setter også menneskerettigheter i Norge flere skritt tilbake, selv om vi på papiret har tatt flere skritt frem. Skrittene bakover er nok fort lengre enn skrittene som har blitt tatt frem. Det som er skrevet ned og har gode intensjoner må også forankres hos den enkelte og i folkesjela. Over tid må folk få erfare de gode intensjonene i sin hverdag. I den tiden skal jeg kjempe og stå opp for menneskerettigheter både her hjemme og globalt. Sammen er vi sterke! Jeg har troa på et bærekraftig og mangfoldig samfunn, uansett kjønn, legning, identitet, etnisitet og tro. Kanskje neste steg er et sjumilssteg i riktig retning?

Marte Dønnum, Grønt kvinnenettverket i MDG, Ullensaker