Norge har ratifisert FNs handlingsplan for eldre, som forplikter styremaktene om hvordan de eldre skal behandles. I Norges grunnlov står det: «Ingen må utsetjast for tortur eller umenneskeleg eller nedverdigande behandling eller straff» (§93). Når vi hører og leser om grov omsorgssvikt på mange sykehjem, kan man bli redd for hva som venter en selv om ikke så altfor lenge. Når myndighetene ikke bryr seg om internasjonale konvensjoner og egne lover, da er vi ille ute.

Legger ned eldreombudet

For å illustrere mangelen for respekt for eldre mennesker, vil regjeringen nå også legge ned eldreombudet fra 1. juli. Det er 14 dager etter at FN markerer sin «Verdensdag mot vold og overgrep mot eldre, 15. juni. Hvem skal man nå rette søkelyset mot dette tabubelagte tema?

Om 10 år regner man med en eldreandel på ca. 21 prosent, og da vil det for første gang være flere eldre enn barn i Norge. Da er det helt meningsløst å foreslå at denne store aldersgruppen ikke skal ha et eget faglig og uavhengig tilsynsorgan, som kan gi råd og hjelp til en gruppe som blir stadig mer usynliggjort, umyndiggjort og diskriminert i vårt samfunn. Det er derfor et betimelig spørsmål: «Tør regjeringen nå også legge ned barneombudet?»

Egen lov for eldreråd

Kommuneloven krever at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha et eldreråd, som rådgivende organ. Formålet er å bidra til en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i saker som gjelder eldre. Eldrerådet skal velges av kommunestyret for valgperioden.

Hvordan rådet skal se ut, hvem som skal sitte i rådet, hvilke oppgaver de skal ha, osv. foreligger bare i diffuse forskrifter og veiledere. Kommunene kan derfor vedta akkurat hva de vil, eller hva de ikke vil – og det gjør de. Sant nok sier Regjeringen i en veileder at «kommunestyret og fylkestinget skal fastsette et reglement for råd for eldre». Men dette er ikke forankret i lov eller forskrift. Noen kommuner bryr seg ikke om en uforpliktende veileder. Reglementet skal fastsette bestemmelser om organets virksomhet og om saksbehandling.

Kommune nektet å godkjenne pålagt reglement

I en kommune har kommunaldirektøren nektet å godkjenne forslag fra eldrerådet til reglement. Selv som det var basert på kommunelov, departementets forskrifter og veileder. Det er ikke behov for noe reglement, skrev kommunaldirektøren, for det man trenger å vite står i kommuneloven. Her forventes det altså at et råd av eldre medlemmer, hvor flertallet ikke skal være politikere eller ha politisk tilknytning – og ofte ikke politisk erfaring, skal ha grundig kjennskap til kommuneloven! En lov som dessuten ikke har beskrevet og lovfestet de eldres rettigheter!

Jeg har besøkt over 40 kommunale hjemmesider, og sett på hvor forskjellig man har tolket loven, forskriftene og veilederne for kommunale eldreråd. Antall medlemmer varierer fra 3 til 11, og noen er sammensatt etter lovens intensjon med et klart flertall av politisk uavhengige personer. Andre kommuner har et klart politisk flertall fra kommunestyret. Noen har i reglement bestemt at leder og nestleder ikke skal være politikere, mens noen kommuner vil ha full politisk kontroll og styring. Jeg vet også om at det har vært forslag om å legge ned eldrerådet. Noe som ikke er mulig siden rådet er lovpålagt.

Kommunestyre og fylkesting kan gi eldrerådene i oppgave å fordele bevilgninger og også gi medlemmer av rådet møte- og talerett i folkevalgte organer. Men det skjer i svært liten grad. I de fleste saker som gjelder eldre, har eldrerådet nesten ingen innflytelse.

Supperåd for eldre?

Eldrerådene får tilsendt bunkevis av papirer til hvert eneste møte. Det omfatter alt av årsbudsjetter, årsmeldinger, økonomiplaner, plansaker, reguleringssaker, samt saker om kultur, idrett, friluftsliv, osv. Det blir derfor liten tid til å behandle saker om helse, pleie, omsorg, og saker som direkte er relatert til de eldre. Det er dessuten ikke lett fremme viktige eldresaker for de folkevalgte, da disse ofte vil ha budsjettmessige konsekvenser.

Det er nærliggende å tenke på Wesensteens berømte sketsj om «Supperådet», som betegner et byråkratisk organ uten reell innflytelse eller funksjon. En egen «Lov for eldreråd» er derfor helt nødvendig. Nå!

Harald Hallstensen, Rælingen