Finansminister Siv Jensen svir av formidable 1.275 milliarder kroner neste år. 225 av dem er oljepenger. Bare en liten brøkdel brukes til å rydde opp i en årelang nasjonal unnlatelsessynd; det farlige atomavfallet på Kjeller.

LARS MJ HANSEN

Politisk redaktør i Romerikes Blad

Svært mye av forhandlingene med støttepartiene KrF og Venstre vil handle om det angivelige grønne skiftet og reduksjon i utslippet av klimagasser. Forhåpentlig vil også vår lokale miljøbombe få større oppmerksomhet når det politiske verkstedet Stortinget skal finpusse på postene. 28 millioner kroner ekstra til ny oppbevaringsløsning for nasjonalt atomavfall og framtidig slukking av forskningsreaktorene til Institutt for energiteknikk (Ife) på Kjeller og i Halden, er, som Bellona påpeker, skremmende lite.

Skremmende, fordi problemene er akutte. Midt i befolkningsrike Skedsmo lagres tonnevis med høyaktivt søppel som er til konstant bekymring. Fukt og rustskader er påvist både i gamle og nyere stavbrønner i bakken. De rommer brukt kjernefysisk brensel helt tilbake fra den første forskningsreaktoren Jeep som ble tatt i bruk i 1951. Jeep II er fra 1967.

Det er en fare for at radioaktiviteten kan nå grunnvannet, nærmiljøet. Prislappen for en permanent løsning i Norge på de 17 tonnene som befinner seg på Romerike og i Halden, er på 13-15 milliarder kroner. Det er mye penger, for det må bygges et dyptliggende fjellanlegg som skal kunne lagre uran, plutonium og andre uhumskheter trygt i titusenvis av år. Altså ikke bare en løsning for nye generasjoner, men kanskje for nye sivilisasjoner.

65 år etter at forskningsreaktorene begynte å produsere avfall, er det på tide at myndighetene tar inn over seg at de enorme oppryddingskostnadene må fases inn i statsbudsjettet. Enhver atomnasjon bør være moralsk forpliktet til å feie for egen nukleære dør og ikke eksportere problemet.

Det er et paradoks at det lav- og mellomaktive avfallet vårt er langt bedre sikret enn søpla på Kjeller; dypt inne i en fjellhall i Himdalen i Aurskog-Høland.

Når Ife denne gang ba tynt om bare 70 millioner kroner, skyldes det at man innser at et nytt deponi neppe vil bli bygd i overskuelig framtid. Ifes plan er i første omgang å utrede om det er mulig å sende avfallet til reprosessering – stabilisere og gjenvinne den høyaktive gørra – i et nytt planlagt anlegg i Frankrike. Det handler om å være tidlig ute for å få til en leveringsavtale. Heller ikke det er gratis.

Det er begått mye strålende forskning siden forløperen til Ife, Institutt for Atomenergi (IFA), ble etablert i 1948. Miljøet har en kompetanse som forsyner verden med radioaktive legemidler, og er avgjørende for å utvikle alternative energikilder i møte med klimautfordringene.

Men alt har en ende. Alderen tynger. Stenging og rivning av reaktoren på Kjeller er nå et tema. Men ingen vet når det skjer.