Institutt for energiteknikk (Ife) på Kjeller og i Halden er inne i en krevende tid. Mandag fikk 127 av rundt 600 ansatte den tunge beskjeden om at de er helt eller delvis permittert. 55 av de berørte har sitt daglige virke på Kjeller. Det er fallet i oljesektoren som nå slår inn over instituttet, i tillegg til uteblitte forventede ordre.

Bare 15 prosent av Ifes inntekter kommer fra staten, resten må de konkurrere om i et tøft marked, ikke minst innen energisektoren. Virksomheten i flere sektorer har gått i minus over lang tid. Forskningsreaktoren på Kjeller stenges midlertidig inntil man har den framtidige bemanningen på plass.

På toppen av det hele kjemper Ife en kamp for å få tilstrekkelig med midler til å rydde opp i det farlige atomavfallet. Tonnevis med brukt kjernefysisk brensel ligger lagret midt i tett befolkede Skedsmo. Fukt og rustskader er påvist både i gamle og nyere stavbrønner i bakken. De lusne 28 millionene bevilget over statsbudsjettet går først og fremst til å utrede muligheten for å sende det høyaktive avfallet til såkalt reprosessering – stabilisering og gjenvinning – i et nytt planlagt anlegg i Frankrike.

Ife er en viktig del av det unike forskningsmiljøet på Kjeller som oppsto rett etter andre verdenskrig; først med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), så med forløperen til Ife, Institutt for Atomenergi (IFA). En rekke andre institutter og kunnskapsinstitusjoner er kommet til forskningsparken.

Miljøet har en kompetanse som forsyner verden med radioaktive legemidler, og er helt avgjørende for å utvikle alternative energikilder i møte med klimautfordringene. Ife har flere bein å stå på, og virksomheten vil fortsette. Men uansett må en sunn økonomi ligge i bunnen for å sikre at Ife skal bestå i overskuelig framtid. Det fordrer smertefulle, men nødvendige omstillingsgrep.

Stortinget må på sin side bidra til økte bevilgninger under budsjettforhandlingene i høst for å få fortgang i atomoppryddingen. Den er et nasjonalt ansvar, ikke Ifes alene.