Vil du lese alt? Skaff deg RB+ i åtte uker for 99 kroner!

«Her er det noe som ikke stemmer». Ordene kommer fra jordmoren som undersøker Seyran Sharif Zade fra Jessheim, som er på Rikshospitalet for en tidlig ultralyd.

– Først syntes jordmoren alt så fint ut, men så sa hun at hun så et foster til. Da fikk jeg sjokk, forteller Zade.

Og så kom setningen som har brent seg fast til hukommelsen.

«Her er det noe som ikke stemmer.»

Overlegen blir hentet inn, og han bekrefter at noe er galt. Det andre fosteret ser ikke friskt ut.

Ingen sjanse for liv

Zade sitter med lille Mah på fanget. For noen uker siden ble hun forløst med keisersnitt. Den nybakte moren er sliten, men langt fra så dårlig psykisk som hun har vært det siste året. For svangerskapet hun har vært gjennom har vært tungt.

To uker etter den første ultralyden er Zade tilbake på sykehuset og legene får bekreftet det de fryktet. Dette er en TRAP-graviditet, og Zade får vite at de på Rikshospitalet kun har hatt tre tilfeller av dette de siste åtte årene.

Randi Brøseth, jordmor ved fostermedisinsk poliklinikk på Rikshospitalet, bekrefter at en TRAP-graviditet, eller pseudotvillinger, som de også kaller det, er en sjelden komplikasjon.

– Dette er gjerne eneggede tvillinger, der utviklingen av den ene tvillingen har stoppet tidlig, slik at det noen ganger mangler for eksempel hode eller hjerte. Her er det aldri noe sjanse for liv, og det er den andre tvillingen som sørger for sirkulasjon av blodet, forklarer Brøseth.

Bebreidet seg selv

For Zade var det et sjokk å få vite at hun ventet tvillinger, for så å få beskjed om at den ene tvillingen aldri ville få leve.

– Når du blir mamma, vil du at alt skal være perfekt, forteller Zade, som begynte å bebreide seg selv.

«Har jeg gjort noe feil?», «er det noe feil med meg?», var spørsmål hun stilte seg selv.

– Det var en stor belastning, og jeg ble sliten både fysisk og psykisk. Samtidig vil jeg rose teamet ved fostermedisinsk avdeling på Rikshospitalet. Legene der var helt nydelige, og det hjalp å vite at de gjorde så godt de kunne.

Vurderte abort

Fordi Mahs hjerte jobbet for begge tvillingene, ble Zade nøye fulgt opp, og ikke lenge etter, på nok en ultralyd, fikk hun vite at Mah også har leppespalte. Ingen alvorlig tilstand, men for Zade raste verden sammen.

– Jeg ble helt gal, bare gråt og skjønte ikke hvorfor dette også skulle skje, forteller Zade, som på dette tidspunktet streifet innom tanken på abort.

– Dette var nesten siste dråpen og jeg tenkte at nå tåler jeg ikke mer.

Men da hun dagen etter igjen var på ultralyd og så datteren bevege seg i magen, kom tårene på nytt.

– Selvfølgelig skulle hun leve. Hun er min lille fighter.

Vendepunktet

Etter dette blir det ukentlige kontroller for å følge opp Mah. Morkaka fungerer ikke som den skal, det viser seg at Mah har et hull i hjertet og det dukker stadig opp flere komplikasjoner. Zade er sliten og føler seg helt alene. Hun ønsker heller ikke å dele det som skjer med andre, selv ikke gode venner.

– I den verste perioden trakk jeg meg tilbake og tok ikke engang telefonen.

Men så kommer hun over boka «Englepappa», skrevet av Magne Helander, far til en liten jente som døde av kreft.

– Jeg gråt meg gjennom hele boka, men den inspirerte meg veldig.

Zade forstår nå at hun ikke er alene.

– Du føler deg alene når du får et barn som ikke har det bra, men det finnes mange foreldre som har det slik, også enda verre en meg.

Vil dele for å hjelpe

I februar kom lille Mah til verden. Hun var svak, så det ble keisersnitt for å forløse babyen så skånsomt som mulig. Zade hadde på forhånd vært spent på hvordan hun ville reagere på leppespalten.

– Men da jeg raskt fikk kysse henne før de tok henne videre, glemte jeg helt leppa. For meg er hun den søteste i hele verden.

Nå ønsker Zade å dele historien sin med andre foreldre på bloggen sin vorden.blogg.no.

– Jeg har hele tiden vært veldig streng på at jeg ikke vil dele bilder av barna mine på nettet. Men like før fødselen bestemte jeg meg for å dele bilder og skrive om Mah. Jeg vil vise andre at de ikke er alene om barna deres ikke er helt friske. Uansett størrelse på problemene, er det vanskelig for foreldrene, sier Zade.

– Jeg er egentlig veldig heldig som har to nydelige barn. Og datteren min har vist meg at livet kan være fint, og at det er verdt å kjempe for. Når jeg nå ser på henne, vet jeg at alt var verdt det.

Fakta