I dag mangler det 6000 sykepleiere. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil dette tallet øke til 30 000 om 15 år. Det er alvorlig. For er det noe den pågående pandemien har tydeliggjort, så er det nettopp hvor viktig sykepleierens rolle er i samfunnet. Vi er en samfunnskritisk yrkesgruppe.

For å møte fremtidens behov for sykepleier må vi jobbe målrettet for å rekruttere, beholde og mobilisere sykepleiere. Behovet er likevel så stort at vi ser at dette ikke vil være nok for å møte fremtidens krav til helsetjenester. Vi må derfor tenke nytt om hvordan vi organiserer og utfører tjenestene våre. I anledning den internasjonale sykepleierdagen 12.mai er det derfor naturlig å dele noen tanker om innovasjon i helsetjenestene.

Et bærekraftig helsevesen avhenger av at de som jobber i helsetjenesten har nødvendig kompetanse. Et bærekraftig helsevesen forutsetter også gode og tilgjengelige hjelpemidler. Utvikling og god bruk av hjelpemidler vil bidra til at vi kan møte både dagens og fremtidens utfordringer på en mer bærekraftig måte. Skal vi klare det må vi se på nye løsninger. Vi må være innovative og vi må ha ny kunnskap.

Velferdsteknologi er et av områdene som stadig blir mer viktig. Ny teknologi i helsetjenesten vil kunne gi mange nye muligheter. Det kan bidra til bedre kvalitet og tilgjengelige i tjenester, økt trygghet og selvstendighet for pasientene. I tillegg vil hjelpemidler kunne avlaste helsepersonell i fysisk krevende oppgaver. Teknologien har også et samfunnsøkonomiske aspektet. Mer teknologi inn i helsetjenesten vil gi mer helsetjenester for hver krone.

Teknologien bringer samtidig med seg noen nye utfordringer og oppgaver. Skal velferdsteknologien komme til nytte, må de ansatte ha riktig kompetanse. De ansatte skal håndtere bruken av den nye teknologien og de må vite hvor den egner seg i bruk. Det må alltid gjøres individuelle vurderinger, slik at man kan iverksette riktig tiltak tilpasset den enkelte pasient. I NSF Viken er vi bekymret for at manglende ressurser fører til at direkte pasientrettet teknologi blir for standardisert – uten individuelle vurderinger av den enkelte pasients forutsetninger og behov. Pasientmedvirkning er en viktig del av prosessen og sykepleierens veiledende og rådgivende rolle blir om mulig, enda viktigere i fremtiden.

Et stort flertall – nesten to av tre – mener at ny teknologi vil kunne bidra til at de gjør en bedre jobb som sykepleiere. Samtidig er mange sykepleiere bekymret for kompetansen som trengs for å ta de teknologiske hjelpemidlene i bruk.

Nesten halvparten av sykepleierne har i liten eller svært liten grad fått tilbud om opplæring i bruk av ny teknologi. Skal helsetjenesten få effekt og nytte av nye teknologiske hjelpemidler, forutsettes at arbeidsgiverne sørger for grundig opplæring.

Ofte omtales økt bruk av teknologiske hjelpemidler som noe veldig komplisert og banebrytende. Samtidig opplever mange sykepleiere å ikke ha tilgang til de mest selvfølgelige teknologiske virkemidler som datamaskiner og telefoner.

I Viken har vi hjemmesykepleiere som ikke har tilgang til telefoner, eller som er nødt til å bruke sine private telefoner i jobben. Det er heller ikke uvanlig med sykepleiere som må vente i kø på en ledig datamaskin. En datamaskin de er avhengig av for å kunne få dokumentere, sjekke prøvesvar, bestille hjemreise til pasientene eller kommunisere med samarbeidspartnere utenfor enheten.

Det hjelper lite med nye kompliserte og høyteknologiske hjelpemidler dersom ikke det mest grunnleggende tekniske utstyret er tilgjengelig. Digitalisering av helsetjenestene må begynne i det virkelige liv – sykepleiere må faktisk ha tilgang til verktøyene de trenger, når de trenger det. En smarttelefon betalt av arbeidsgiver er ikke et gode – det er et nødvendig arbeidsredskap!

Regjeringen ønsker en innovativ offentlig sektor. I Stortingsmelding 30 (2019-2020) trekkes innovasjonskultur og endringsledelse fram som avgjørende for å sikre gode offentlige tjenester også i fremtiden. I NSF Viken deler vi regjeringens visjon. Innovasjon skjer imidlertid per definisjon der ute. Der ute finnes det ikke tilstrekkelige rammebetingelser til å drive innovasjon.

Våre ledere i kommunale helseinstitusjoner melder om at de verken har penger, tid eller myndighet til å drive utviklingsarbeid i egen virksomhet. Da er det vanskelig å få til gode endringer. Etablering av piloter, med statlig finansiering, kan være en løsning. Samtidig hjelper det lite med piloter dersom positive resultater fra pilotene ikke videreføres når statlig finansiering opphører. Regjeringen anerkjenner behovet for utvikling og innføring av velferdsteknologi. Vi mener imidlertid at det forutsetter at kommunene og sykehusene gis rammebetingelser som gir de mulighet til å møte dette behovet.

Velferdsteknologien må være til det beste for pasienten, helsepersonellet og for samfunnet. Dersom vi skal få nye tekniske løsninger som både skal effektivisere, gi høy kvalitet i tjenesten og samtidig ivareta rett til selvbestemmelse, må sykepleiere og pasienter kobles på i utvikling og innføring av nye løsninger. Vi er alle enige om at ny teknologi må til.

Gratulerer med sykepleierdagen 12. mai!

Linda Lavik, Dag Larsen og Tiril B Svensen, Fylkesleder og nesteledere Norsk Sykepleierforbund Viken