Årsaken til skredet i Gjerdrum var ikke utbyggingen av boligfeltet Nystulia. Den største feilen var manglende erosjonssikring av hele Tistilbekken. Det er ett av de viktigste læringspunktene.

I Romerikes blad 20. februar skriver sivilingeniør Klemet Godtland at det blant annet har vært svikt i de geotekniske fagvurderingene, i det vi må anta han mener er i forbindelse med utbyggingen av Nystulia. "En har tatt for lett på oppgaven, " og "en noe mangelfull byggesak", påstår Godtland, og henviser til at skredet tok med seg deler av Nystulia. Han sier også at det i Gjerdrum "har sviktet på flere felt, også de geotekniske fagvurderingene."

Les også

Skredet i Gjerdrum: Hvorfor gikk det så fatalt galt?

Det er en for enkel konklusjon. Den informasjonen og kunnskapen man da hadde, sammenholdt med datidens praksis og regelverk, tilsa at det kunne bygges ut i Nystulia. Denne konklusjonen blir ikke feil selv om det senere gikk et skred, som skyldes manglende erosjonssikring av Tistilbekken utenfor prosjektområdet.

Her trekker Godtland feil slutninger. Forutsatt at sikringstiltakene NGI foreslo ble utført, var det ingen kunnskap som skulle tilsi at det ikke kunne bygges i Nystulia. Denne konklusjonen blir ikke feil selv om det senere gikk et skred, som skyldes manglende erosjonssikring av Tistilbekken utenfor prosjektområdet.

Kartla betydelig risiko for kvikkleireskred – anbefalte sikring

NGI bisto kommunen i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan og utbyggeren i de ulike byggesakene i Nystulia i perioden 2003–2008. Det var kartlagt at det var en betydelig risiko for kvikkleireskred i området Nystulia før utbyggingen fant sted.

For å redusere denne risikoen mente NGI det var nødvendig med flere tiltak, blant annet ble Tistilbekken vest- og sør for Nystulia erosjonssikret innenfor den faresonen som Nystulia ligger i.

Det er kommunen som bestemmer hvor de ønsker å bygge. Den geotekniske prosjekterende sin oppgave er å gjøre vurderinger av om det går an å bygge med akseptabel risiko i henhold til gjeldende lovverk og retningslinjer.

Vi har i dag ingen kunnskap om at utførelsen av sikringstiltakene ikke var gjort tilfredsstillende, slik Godtland påstår.

Må skille mellom utbyggingen og årsaken til skredet

At vi og andre geotekniske rådgivere ikke har skjønt risikoen for erosjon i flomstore bekker godt nok, er ubegrunnede påstander vi ikke kjenner oss igjen i. Igjen må Godtland skille mellom utbyggingen oppe i Nystulia, der det ble anbefalt sikringstiltak for å bedre stabiliteten, og manglende erosjonssikring lengre ned i bekken.

NGI har ikke vært involvert i verken kartlegging eller oppfølging av erosjon lenger ned i bekken, og har således ikke vurdert verken risiko eller tiltak der.

Viktig lærdom fra Gjerdrumskredet

En svært viktig lærdom fra skredet i Gjerdrum er imidlertid at vi må få bedre oversikt og kontroll over bekkeerosjon i områder med kvikkleire. Kombinasjonen av pågående klimaendringer og økt utbygging av områder gir økt vannføring. Dette gir igjen økt erosjon, også i forholdsvis små bekkeløp som Tistilbekken. Hvis man har kartlagt risikoen, er det mulig å sikre også slike områder med tiltak som forhindrer erosjon.

Bedre metodikk for inndeling i faresoner

Området hvor skredet startet ligger et godt stykke unna Nystulia og i en annen kvikkleirefaresone. Herfra spredde skredet seg i løpet av få minutter sideveis og bakover over en relativt lang avstand, og tok til slutt med seg flere hus i Nystulia i det som er blant de største og mest tragiske kvikkleireskred i nyere norsk historie. Et samlet geoteknisk fagmiljø er enig i denne konklusjonen.

Inndelinger i ulike faresoner er basert på en vurdering av at skred ikke skal spre seg fra en sone til en annen. Likevel var det dette som skjedde ved skredet i Gjerdrum. Dette er et annet og svært viktig læringspunkt fra Gjerdrumskredet og betyr at vi nå må vurdere hvor store områder som skal vurderes og sikres i forbindelse med plan- og byggesaker. Det er behov for mer forskning og utvikling for å forbedre metodikken for inndeling i faresoner og å vurdere sideveis utvikling av kvikkleireskred.

Kontrollregimet er allerede endret

Kontrollregimet for 20 år siden var mindre strengt enn i dag. Det er derfor lovverket siden da er endret på dette punktet, slik at det ikke lenger er mulig både å være ansvarlig for utførelse og kontroll slik det var før. Nå er man pålagt at kontrollen over arbeidene gjøres av andre enn utførende, og det er også innført uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse.

Vi er avhengig av å bygge på kvikkleire

I Norge, og spesielt på Østlandet og i Trøndelag, består grunnen i store deler av de områdene som i dag ligger lavere enn 200 meter over havet av leire og kvikkleire. Vi er avhengige av å kunne bygge veier, jernbane, boliger og mye annen infrastruktur i disse områdene.

NGI mener at vi skal kunne bygge, ferdes og bo på trygg grunn også i disse områdene. Dessverre er det ofte tragiske hendelser som i Gjerdrum som vi kan trekke lærdom fra, og som minner oss om behovet for å justere og forbedre kunnskap, metoder og regelverk.

Dominik Lang, direktør, Naturfare, NGI – Norges Geotekniske Institutt