Når man tar opp tog og samfunnskostnadene ved å bygge jernbane til Nord-Norge, så kan det se ut som man ser på persontransport. Norge er et lang land og persontransport er bare viktig i storbyområdene og mellom storbyer. Men det som burde være hovedtanken med jernbane i Norge og til Nord-Norge spesielt er godstransport. Det går mange tungtransporter på vei som burde være over på jernbane.

Men så lenge lastebiltransport er subvensjonert som det er i dag, så er det nok en utopi i dette landet. Om noen har kjørt bil fra Malmø i Sverige til Tromsø så er det mye lastbiler på veien. Om du da og har kjørt riksvei 3 over Østerdalen, så lurer man på om det er mulig at få inn så mange flere lastbiler på veien innen det blir stopp. Og det hjelper ikke om disse kommer til å på el, det kommer fortsatt være like fullt på veien for det. Jo, man bygger ut den til fire felts vei i et langsomt tempo, men det tar fortsatt tid. Og spørsmålet er om det er behov for det.

Når man da har bygget jernbaner for godstransport, så er det et pluss i regningen om man og kan ha persontransport på disse strekningene.

Om man ser til Europa så er ikke utbyggingen av jernbanen bare fokus på persontransport, uten i mange fall godstransport. I Sverige vill man bygge nye jernbanelinjer mellom Stockholm og Malmø/Gøteborg. Dette er for å avlaste gods og lokaltog. Ensidig fokus på persontransport gjør at man ikke ser virkeligheten som den er. Det sted som en jernbane for langveis persontrafikk skulle være effektiv både for miljø og godstransport, er mellom Oslo og Bergen og mellom Oslo og Malmø (Sverige)/København (Danmark).

Til dette kommer og gods på båt som også kan avlaste veier fra tungtransport. Det som er mest effektivt med godstransport på jernbane og skip, er at man kan frakte godset langt nede i Europa uten hviletid.

Men det kan se ut som at politikere og byråkrater i maktposisjon elsker lastbiler på veiene, for da kan man bygge nye bredere veier for personbiler.

Thomas Bengtsson, Jessheim