Statens vegvesen har lagt frem sin gjennomføringsplan for de neste seks år. Glommakryssingen er der antatt startet i 2026–2027. Vi er tre personer som har stor interesse av prosjektet, og vi ønsker å dele våre synspunkter med avisens lesere. Dette er en komprimert utgave av et brev sendt Vegdirektoratet.

Lillestrøm kommune har søkt Vegdirektoratet om en endret løsning på Glommakryssingen. Kommunen søkte om å få rundkjøring på begge sidene av elva, skiltet hastighet 60 km/t og at lokalveibrua, som tidligere Fet kommune og mange av dens innbyggere så på som meget viktig og fikk forhandlet inn i prosjektet, skrinlegges.

Vegdirektoratet har vedtatt følgende: Det er gitt fravik for å etablere rundkjøring på vestsiden av elva, men det skal være planskilt kryss på østsiden, skiltet hastighet skal være 80 km/t og lokalveibrua skrinlegges.

Vi stiller oss undrende til dette.

Planfritt kryss

Vegdirektoratet godkjenner ikke etablering av rundkjøring på østsiden av Glomma med begrunnelsen «Rundkjøring forsterker problemene med fremkommelighet og trafikksikkerhet. Planskilt kryss er fremtidsrettet kryssløsning for denne dimensjoneringsklassen». Det samme må gjelde for vestsiden.

Under utarbeidelsen av kommunedelplanen, som er en overordnet plan, ble uvanlig mange detaljer luftet, diskutert og avklart. De viktigste var veistandard og forholdet til Fetsund lenser.

Veistandard. Gjennom en uttalelse 15.05.2019 støttet Samferdselsdepartementet prosjektets valg av veistandard og skrev: Prosjektet er en del av en viktig regional og nasjonal korridor, og rv. 22 er en alternativ veirute til E6 øst for Oslo. Kapasiteten må derfor dimensjoneres både for lokaltrafikk og regional/nasjonal nyttetrafikk. Statens vegvesen sine prognoser tilsier ut fra dette motorvei eller motortrafikkvei med 4 felt. Lokalvei er nødvendig blant annet for å bidra til et funksjonelt veisystem med god avvikling av interntrafikk i tettstedet.

Fraviker normalen

Rv. 22 er på strekningen klassifisert som nasjonal hovedvei. Statens vegvesen har normaler for hvordan veier skal utformes. Utformingen er kategorisert i skal- og kan krav. Skal kan ikke under noen omstendighet fravikes. Glommakryssingen er planlagt etter 2013-utgaven av «Veg- og gateutforming». Normalen krever at kryss på denne type vei med så stor trafikk som her skal utformes som planskilte kryss. Ved å tillate rundkjøring har Vegdirektoratet fraveket sin egen meget strenge, ufravikelige normal. Vi kan ikke se at normalene fra 2013 eller NA-rundskriv 2015/15, som omtaler rundkjøringer på hovedveier, gir rom for å gi fravik for å benytte rundkjøring på en slik vei.

Riksantikvarens rolle

Vegdirektoratet begrunner sin avgjørelse med:

Punkt 1: Det er kvikkleire i kryssområdet. Alle som er kjent i området vet at det ikke er riktig. Bebyggelsen i området, veien inn mot brua og kryssområdet ligger på fjell.

Punkt 2: Nærhet til Fetsund lenser. Fetsund lensemuseum har helt siden alternativ A2 ble lansert vært negativ til denne løsningen. Riksantikvaren har støttet museet og varslet innsigelse, men åpnet for å vurdere A2-alternativet på nytt dersom seks viktige punkter for Fetsund lenser ble innlemmet i et revidert planforslag.

Dette førte til at Riksantikvaren spilte en sentral rolle i planleggingen. Alle punktene ble vurdert, diskutert og tilpasset prosjektet slik at Riksantikvaren trakk sin innsigelse.

Riksantikvaren har dermed vurdert løsningen som akseptabel for Fetsund lenser slik at argumentet ikke lenger har en avgjørende betydning.

For selve veisystemet medførte dette at riksveien ble flyttet 10 m nærmere eksisterende bru, altså lengre fra lensene, at lokalveibrua og riksveibrua legges på felles brukonstruksjon og felles fundamentering. Dette for å unngå flere brukonstruksjoner ved siden av hverandre, unødvendig mange brukar i elva og flere anleggsperioder.

Konsekvenser for lensene

For museet vil det være best uten kryss på riksveien. Hvis man finner det nødvendig å etablere kryss på vestsiden, vil ei rundkjøring få større konsekvenser for lensemuseet enn et planskilt kryss. Vegvesenet skriver at rundkjøringa må ha god avbøyning og at det må være filterfelt fra vest gjennom rundkjøringa. Med ett filterfelt må trafikken strupes før rundkjøringa vil og skape samme kø som nå. For å redusere køen må det være 2 filterfelt gjennom rundkjøringa. Ytre diameter på rundkjøringa vil da bli ca. 65 m. Den vil ligge som en tallerken, i samme høyde som dagens vei, 20 m ut i lufta i den bratte skråningen mot museet, bli ruvende, godt synlig og skjemmende i terrenget.

Lokalveibru. Kommunedelplanen lå ute til offentlig høring sommeren 2017. Alle kunne da melde inn merknader til planen. Det kom inn til sammen 68 merknader. Mange uttrykte ønske om lokalveibru parallelt med ny riksveibru hvis A2 ble valgt.

I sin vurdering av de innkomne merknadene skrev vegvesenet i brev til Fet kommune gjentatte ganger at lokalveibru med sykkel-/gangbane på alternativ A2 skal bygges (som ønsket av kommunen). På bakgrunn av merknadene la Statens vegvesen inn lokalveibru på alternativ A2 blant annet med begrunnelsen; Fetsund sentrum er lokalisert på vestsiden av Glomma, men har viktige målpunkter på østsiden; blant andre rådhus, ungdomsskole og Fet Arena. Fet kommunes største boligfelt; Garderåsen, ligger på vestsiden av Glomma, mens nye boligfelt ligger på østsiden. Hovinhøgda og Garderåsen skole for barnetrinn ligger på vestsiden av Glomma, mens Østersund ungdomsskole ligger på østsiden. Et lokalveisystem utenom fjerntrafikkåren vil binde Fetsund tettsted tettere sammen, gi minst mulig omveger, beholde dagens kjøremønster og tillatt hastighet for lokaltrafikken.

Myke trafikanter

Lokalveibru vil også være langt bedre for gang-/sykkeltrafikken fordi gangbanen legges på nordsiden av lokalveibrua. Uten lokalveibru vil gangbanen ligge tett inntil en 4-feltsvei hvor trafikken går i minimum 80 km/t.

Samferdselsdepartementet skrev, se ovenfor, at lokalvei er nødvendig blant annet for å bidra til et funksjonelt veisystem og god avvikling av interntrafikk i tettstedet.

Trafikksikkerhetsmessig er det alltid en fordel å separere de ulike trafikantgruppene, selv om kapasiteten på ny vei blir romslig. Vegnormalene tillater saktegående kjøretøyer som moped og traktor på 4-feltsvei. Det er imidlertid fordelaktig at disse trafikantgruppene ikke opptrer innenfor et 4-feltsprofil med en dominans av fjerntrafikk med et høyere hastighetsnivå enn i dag.

Planskilt kryss ved Jan Steneruds vei er skrinlagt. Med lokalveibru kan også kryss på rv. 22 på vestsiden av Glomma utgå. Trafikken fra vest til Fetsund sentrum kan benytte Garderveien og trafikken til sentrum fra øst kan benytte lokalveibrua. Eventuelt kan det anlegges 3/4 eller 1/2 planskilt kryss på vestsiden. Trafikken til sentrum fra vest må da benytte Garderveien.

Ulykker

Ei lokalveibru vil være svært viktig hvis det oppstår ei ulykke på brua som stenger begge kjørebanene i samme retning. Det har de senere årene vært ulykker på brua slik at begge kjørebanene har blitt påvirket. Køene har da blitt så lange at det påvirket trafikken i Rælingstunnelen, ei mil fra ulykkesstedet. De to siste ukene har det vært to trafikkuhell på brua, den ene med svært store konsekvenser for rushtrafikken.

Trafikkavvikling. Vi har nå seks år med dårlig erfaring med rundkjøring på vestsiden. Det tilsier at det ikke bør etableres ny rundkjøring.

Rundkjøring er ikke en reverserbar løsning. Ombygging til et planskilt kryss på et senere tidspunkt er ikke mulig da avkjøringsrampen fra øst i sin helhet (ca. 120 m) må ligge på brua.

Vanskelig å komme ut på veien

Vegvesenet skriver at det ved etablering av rundkjøring vil bli kø på rv. 22 fra dag en. Hvordan kan man akseptere dette i et prosjekt som skal løse et fremkommelighetsproblem? Vi er tvilende til at de som beregnet trafikkavviklingen hadde kjennskap til kollektivtrafikken. På Fetsund stasjon er det 195 innfartsparkeringsplasser. De som parkerer der kommer i all hovedsak fra østsiden av Glomma og skal over elva om ettermiddagen. Når togene kommer hver halvtime i ettermiddagsrushet, står trafikken opp Fetsundbakken. Det blir ikke bedre, snarere verre, med flere kjørebaner på brua. Om ettermiddagen er det stor trafikk fra øst som trafikken fra Fetsund har vikeplikt for i ei rundkjøring. Det er kun når en bil skal ned til Fetsund at det blir luke for trafikk fra Fetsund. Med to felt fra øst på brua, vil bilene bak den som gir tegn til å svinge ned til Fetsund legge seg i venstre felt og kjøre forbi med det resultat at det ikke blir luke for bilene fra Fetsund.

Det er et overordnet ønske å bedre forholdene for kollektivtransporten. Med normal trafikk over brua fra øst i rushtrafikken, og med rundkjøring på toppen av Fetsundbakken, er det meget sannsynlig at antall reisende fra Fetsund stasjon vil bli redusert og biltrafikken mot vest øke tilsvarende.

Oppsummering

Hvordan kunne Lillestrøm kommune be om en nedskalert løsning som ikke løser dagens problem og ikke er en fremtidsrettet løsning?

Hvordan kan Vegdirektoratet fravike sine veinormaler og forskrifter og tillate anleggelse av rundkjøring på en nasjonal hovedvei med en årsdøgnstrafikk opp mot 20.000 biler?

– Vegdirektoratet må avslå etablering av rundkjøring på vestsiden av elva.

– I henhold til Statens vegvesens normaler skal kryssene utformes planskilt på denne type vei.

– Vegvesenet har lovet at lokalveibru skal bygges.

– Lokalveibru må opprettholdes, dette gjør kryss på vestsiden overflødig.

– Lokalveibru gir bedre trafikkavvikling på rv. 22, separerer trafikantgruppene og gir derigjennom økt trafikksikkerhet.

– Lokalveibru gir et sammenhengende lokalveinett uavhengig av ny 4-felts riksvei.

– Lokalveibru gir langt bedre forhold for gående og syklende.

– Rundkjøring er ikke en framtidsrettet løsning.

Arne Stenerud, Tidligere sjefingeniør SVV og tidligere leder for Byggherreseksjonen SVV

Edgar Sande, Tidligere sjefingeniør SVV og prosjektleder for kommunedelplanfasen

Tom Strandbakken, Sivilingeniør