«Glommakryssingen – Overinvestering og sløsing». Tidligere trafikkingeniør Per Olof Bolestam hadde et avisinnlegg med denne overskriften 3. mai. Han henviser til forfatterne av et leserinnlegg 18. februar. Vi føler at det er behov for å gi noen kommentarer.

Les også

Seks felt over Glomma er overinvestering og sløsing

For det første, vi har aldri krevd motorvei på strekningen. Veien får samme standard som 4-feltstrekningen mellom Lillestrøm og Fetsund. Vi har kritisert at veivesenet ikke forholder seg til sine egne veinormaler og heller ikke til overordnet NA-rundskriv.

For det andre, vi har ikke skrevet at det er behov for planskilte kryss på begge sider av Glomma. Tvert imot, vi ønsker ikke kryss på vestsiden, men framhevet at planskilt kryss er bedre enn rundkjøring.

Lokalvei nødvendig

Bolestam har tidligere i brevs form tatt opp overkapasitet på strekningen. Han har fått svarbrev fra Samferdselsdepartementet hvor departementet blant annet skriver at prosjektet er en del av en viktig regional og nasjonal korridor, og rv. 22 er en alternativ veirute til E6 øst for Oslo. Kapasiteten må derfor dimensjoneres både for lokaltrafikk og regional/nasjonal nyttetrafikk. Statens vegvesen sine prognoser tilsier ut fra dette motorvei eller motortrafikkvei med fire felt på rv. 22. Lokalvei er nødvendig blant annet på grunn av få kryss og vil bidra til et funksjonelt veisystem med god avvikling av interntrafikk i tettstedet.

Det er dette svaret pluss veinormaler, NA-rundskriv og at rv. 22 på strekningen er klassifisert som nasjonal hovedvei vi forholder oss til. Både veinormaler og rundskriv krever planskilte kryss på nasjonale hovedveier med den trafikkmengden som er på strekningen. Å argumentere med at det er mange rundkjøringer mellom Gjelleråsen og Lillestrøm er i denne sammenheng ikke relevant fordi veien ikke er klassifisert som nasjonal hovedvei på denne strekningen. Strekningen Gjelleråsen – Hvam, kryss med E6, er for øvrig fylkesvei.

Køproblemer

Det er køproblemene på strekningen Hovinbakken til Kringenkrysset, en strekning på 3 km og kilometerlange køer fra Kringenkrysset på både rv. 22 mot Dalen og på fv. 170 mot Aurskog, som skal løses med dette prosjektet. Statens vegvesens egne trafikkberegninger viser at det med rundkjøring med filterfelt på vestsiden av Fetsundbrua vil være noe kø fra dag en, og at det i 2045 vil være kø over brua og inn på veien mot Sørumsand. Prosjektets hensikt løses altså ikke med rundkjøringer.

Myndighetene krever at forholdene skal legges til rette for økt kollektivtrafikk. På Fetsund stasjon er det lagt til rette for dette ved at det er anlagt 195 innfartsparkeringsplasser. De aller fleste av de som bruker disse plassene skal om ettermiddagen over brua. Nå er det i ettermiddagsrushet så stor trafikk over brua fra øst at det med rundkjøring ikke blir luke for disse. Dette kan medføre at færre vil bruke Fetsund stasjon. Utvidelse av innfartsparkering ved Svingen stoppested har vært diskutert i 20 år uten at en har kommet noen vei. En utvidelse der innebærer nok større problemer enn vi utenforstående kan se.

Fetsund sentrum

Fetsund sentrum med det største innbyggertallet og de to største barneskolene er lokalisert på vestsiden av Glomma, mens kirken, ungdomsskolen, idrettshallen, skistadion, badeplassene og et meget populært friluftsområde ligger på østsiden. Samferdselsdepartementet har helt rett i at ei lokalveibru er nødvendig for å binde stedet sammen. Det er alltid en stor fordel å separere fjerntrafikk og lokaltrafikk. De myke trafikantene vil få langt bedre forhold og føle større trygghet nord for ei lokalveibru i stedet for å ligge tett inntil en 4-felts vei med hastighet minimum 80 km/t.

Innsenderen skriver at det er ulogisk at Vegdirektoratet ikke tillater rundkjøring på østsiden med trafikkmengden som begrunnelse. Vegdirektoratets begrunnelse for ikke å tillate rundkjøring på østsiden er fornuftig og riktig: «Rundkjøring forsterker problem med framkommelighet og trafikksikkerhet. Planskilt kryss er framtidsrettet for denne dimensjoneringsklasse.» Det ulogiske er at samme begrunnelse ikke gjøres gjeldende på vestsiden.

Tuenkrysset

Ved argumentasjon er det klokt å ha historien i minnet. Innsender kritiserer oss når vi mener at normaler og retningslinjer skal følges, og at det derfor ikke skal anlegges rundkjøring på 4-felts nasjonal hovedvei. At det er rundkjøring i Tuenkrysset bruker han som argument for at normaler og retningslinjer er brutt. Ja, det er bygd rundkjøring i Tuenkrysset, men det var i 1999. Rv. 22 var da 2-feltsvei, det var før rv. 22 ble nasjonal hovedvei, det var før veinormalen av 2013 foreskrev planskilt kryss på nasjonal hovedvei med så stor trafikk som her og det var før NA-rundskrivet som presiserer denne krysstypen kom i 2015.

Det kan tillegges at det ved reguleringen av 4-feltsveien Lillestrøm – Fetsund ble lagt inn byggegrenser som tok hensyn til en fremtidig ombygging av Tuenkrysset til planskilt kryss.

Vi mener at det er helt nødvendig med lokalveibru og at krysset på vestsiden må sløyfes. Ny Gardervei fra Hovinbakken på rv. 22 til Fetsund sentrum ble åpnet i 2020. Denne betjener trafikken mot vest og lokalveibru vil betjene trafikken mot øst.

Begrenset bomøkning

Innsenderen skriver at skes felt over Glomma er sløsing med offentlige midler. Til dette er å si at nær halvparten av kostnadene med to av feltene, lokalveibrua, vil gå med til å etablere gang-/sykkelbane på 4-feltsbrua samt rundkjøring med filterfelt på vestsiden. Lokalveibru vil gi en endelig løsning på framkommelighetsproblemene på rv. 22, gi langt bedre forhold for gående og syklende, et sammenhengende lokalveinett, økt trafikksikkerhet gjennom separering av trafikantgruppene og mulighet for omkjøring ved ulykker på en av bruene. Dette er ikke-prissatte konsekvenser som vi mener forsvarer den resterende kostnaden og er fremtidsrettet. Vi tror brukerne av veien vil akseptere den lille økningen i bompengesats som dette forårsaker fremfor å fortsette stå i kø og likevel måtte betale bompenger. Samtidig er det viktig å ta innover seg at det ikke er noen retrettmulighet med rundkjøringer, løsningen kan ikke repareres over til planskilte kryss senere fordi på- og avkjøringsrampene må ligge minimum 120 meter inne på brua. Brua bygges for 100 års levetid. Det er nå toget går for om prosjektet skal ta hensyn til de kvalitetene et slikt prosjekt bør inneholde.

Arne Stenerud, Tidligere sjefingeniør SVV

Edgar Sande Tidligere sjefingeniør SVV

Tom Strandbakken, Sivilingeniør