Fra sin høye hest i Lillestrøm sentrum virker Glenn Due-Sørensen å være indignert. Tilsynelatende kun på egne vegne.

Først sutrer han over at andre sutrer, så sutrer han over å få et helt ordinært, men godt formulert motsvar fra Jane Bråthen - som kun påpeker riktige og viktige ting.

Les også

Verdens- og olympiske mestere i klaging og sutring: –Hva er det med folk?

Grunnen til at så mange klager på at føret er som det er og har vært, er fordi det er vanskelig å både gå og kjøre på det som på ekte romeriksk kalles “rassballføre”. Spesielt vanskelig blir dette for de som ikke har kollektivtrafikk et steinkast unna, ikke har mulighet til å bruke hjemmekontor eller som av forskjellige grunner bruker bilen da det er mest praktisk i hverdagen. Da er det ingenting som kan virke mer frustrerende oppi all måkinga og strøinga av egen gårdsplass, enn at politikere fra bykjernen i Lillestrøm kommer opp med en meningsytring som legger seg på et “la dem spise kake”-nivå, uten å tenke på at ikke alle kan bo midt i Lillestrøm sentrum.

Vi veit alle at dette føret ikke skyldes de salige sjelene som som vi alle er nådegitt som faktisk gidder å kjøre brøytebiler (takk, alle sammen!), men prioriteringene på politisk hold. Prioriteringer som bestemmer hva som skal være hovedkriteriene i anbud på tjenester som kommunen kjøper inn - som brøyting. Ofte blir hovedkriteriene at ting skal være så billig som mulig. Og da får man ofte det man betaler for.

Les også

Det er lov å si ifra!

Så, Glenn - som innbygger i kommunen ber jeg deg om å finne en kaffekopp, ta fem minutter og sett deg ned, og vurder om du er politiker for egen skyld eller for å forbedre hverdagen til innbyggerne.

Hvis du finner ut at det er det siste, så kan du begynne med å lytte mer enn du prater - det er derfor vi har fått én munn og to ører.

Geir Aasen, Fetsund

Les også

Hersketeknikkens mor har talt