Gjenskaper historisk jernbanespor i Sagdalen

RESTAURERING: For øyeblikket overhales vognene på Kølabånn i Sagdalen.

RESTAURERING: For øyeblikket overhales vognene på Kølabånn i Sagdalen. Foto:

Sagelvas Venner på Strømmen er i full gang med å gjenskape en liten, men viktig del av norsk jernbanehistorie.

DEL

– Byggesøknaden er for øyeblikket til behandling hos Lillestrøm kommune. På den praktiske siden gjenstår det mye å gjøre. Vi skal både restaurere vognene og bygge en viadukt skinnene og vognene skal plasseres på. Den ene vogna skal males klassisk NSB-rød og den andre grå og svart, akkurat slik det var originalt. En god del av treverket må også skiftes ut, sier leder Svein O. Arnesen i Sagelvas Venner.

I 2015 dannet Sagelvas Venner en arbeidsgruppe som skulle se på muligheter for å få fram og fortelle historien rundt Strømmen sidebane. De besluttet å bygge en kopi av en liten del av den historiske jernbanen.

Har mottatt vogner og skinner

Tidligere i sommer hentet Sagelvas venner to togvogner på Snarum stasjon på Krøderbanen som skal være med på å fortelle historien. Nå står vognene klare for restaurering på Kølabånn i Sagdalen på Strømmen. Foreningen leier vognene av Norsk Jernbaneklubb og foreløpig strekker leieavtalen seg ti år inn i fremtiden med en automatisk forlengelse på fem år av gangen.

– Den røde kassevogna ble faktisk produsert på Strømmen Værksted i 1922. Den andre vogna ble bygd på Skøyen. Skinnene fant vi like ved Dynea-fabrikken i Lillestrøm, legger Arnesen til.

En togbom som allerede står i Mølleparken skal også bli en del av utstillingen.

(Saken fortsett under bildet)

STRØMLING: Svein O. Arnesen er leder i Sagelvas Venner.

STRØMLING: Svein O. Arnesen er leder i Sagelvas Venner. Foto:


Norges første

Under byggingen av hovedbanen fra Christiania til Eidsvoll mellom 1852 og 1854 krevde sageierne langs Sagelva at det også måtte bygges et jernbanespor langs Sagelva. Dette sporet skulle være forbeholdt transport av tømmer og ferdig trevirke som skulle inn til Christiania for bruk eller videre eksport. Stortinget behandlet saken og det ble vedtatt at banen skulle bygges.

Sidebane ble det første industrisidesporet i Norge, et år før den offisielle åpningen av hovedbanen til Eidsvoll i 1854.

Sporet bidro til transport av tømmer og plank i bare åtte år før sagene i Sagdalen ble erstattet av dampsager i Lillestrøm på 1860-tallet. Helt frem til 1970-tallet kunne man se store deler av restene etter sidebanen. Det lille som er igjen av den historiske jernbanen er skinnene som krysser Sagbruksveien ved Strømmen stasjon.

I år er det for øvrig 500 år siden den første saga ble etablert i elva, nærmere bestemt i Fjellhamarfossen som da var en del av Skedsmo kommune.

(Saken fortsetter under bildet)

FLERE ELEMENTER: Også denne togbommen som står i Mølleparken i Sagdalen skal bli en del av det samlede resultatet.

FLERE ELEMENTER: Også denne togbommen som står i Mølleparken i Sagdalen skal bli en del av det samlede resultatet. Foto:

Fikk støtte

I 2018 fikk Sagelvas venner 1,41 millioner kroner i gave fra Sparebankstiftelsen DNB. Foreningen har også fått støtte fra Lillestrøm kommune, Strømmen Sparebank, Norsk Jernbanemuseum og Lions Club Strømmen til det såkalte sidebaneprosjektet.

Etter planen skal vognene og skinnene delvis stå på en treviadukt og et betongfundament mellom jernbanebrua og Syklus-skulpturen i Sagdalen, akkurat der den gamle sidebanen gikk i sin tid.

Dimensjonsmessig skal banen være 30 meter lang og ca. sju meter bred.

(Saken fortsetter under bildet)

PLANER: Slik ser foreningen for seg hvordan sidebanen skal utstilles. Illustrasjonen er hentet fra Sagelvas Venners hjemmeside.

PLANER: Slik ser foreningen for seg hvordan sidebanen skal utstilles. Illustrasjonen er hentet fra Sagelvas Venners hjemmeside. Foto:

Ønsker hjelp

– Det er som sagt en god del arbeid som gjenstår. Vi håper restaureringen av den ene vogna blir unnagjort i løpet av høsten og vinteren, men vi kan ikke regne med at prosjektet er ferdig før tidligst en gang i 2021. I og med at vi jobber ute er vi veldig avhengig av været. sier Arnesen.

For øyeblikket er det i underkant av 20 mann som jobber på prosjektet. Foreningen håper flere jernbaneinteressenter har lyst til å delta i dugnadsarbeidet.

– Det er flere dyktige fagfolk med tog og jernbane under huden involvert i prosjektet, men snittalderen er over 70 år og det er ikke det beste utgangspunktet når man skal drive iherdig arbeid, sier Arnesen.

Artikkeltags