Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Røde Kors, UFF, Fretex og andre samler inn brukte klær til ofre for naturkatastrofer og verdig trengende i fattige land. Nordmenns giverglede kjenner ingen grenser. Vi gir bort alt i tillegg til gamle klær: Nedsausa toaletter og madrasser, kontorstoler, tomme malingsspann, knekte barneski, rustne bålpanner, pappemballasje og defekte lamper. Ting som er vanskelige å få ned i luka på en tøycontainer, men som kan settes nennsomt ved siden av.
Kjekt å ha for verdig trengende, tenker vel folk. Og nede i jordskjelvrammede Tyrkia og Syria er det jo mangel på det meste!
Mens klimakrisen og miljøsaken vinner ytterligere terreng og alle er kjent med problemet med plast i verdenshavene, fortsetter vi å dumpe søpla vår over alt: I naturen eller ved nærmeste container for innsamling av glass- og metallemballasje. Returpunktene er permanente svinestier. I et populært turområde på Skjetten fant en innbygger et helt kontorlandskap langs stien. Hvem er disse søppelfolkene? Jeg har en teori.
Dumpingen er et symptom på en navlebeskuende selvdyrking som er i ferd med å fortrenge den hverdagsvennligheten vi trenger for å skape trivelige fellesskap. Det finnes ingen unnskyldning for den dypt asosiale adferden det er å etterlate søppel i andres nærmiljø.
Jeg har bikka 50. Må jeg allerede nå begynne å grue meg til å bli gammel?
De mange gjenvinningsanleggene på Romerike har de siste årene fått betydelig utvidet åpningstid og beveget seg i svært servicevennlig retning. Malerforretninger, dekkbutikker og forhandlere av elektronisk utstyr plikter også å ta imot avfall. Det finnes ingen unnskyldning for latskap og egoisme. Enn 100-lapp eller to på Berger er prisen å betale for et hengerlas med drit. En mindre sum, tross alt. NHO-sjefen vil nok til og med synes det er billig!
Å ta det onde med det gode og tilby gratis levering av søppel ved avfallsselskapene Roaf og Øras sine gjenvinningsstasjoner, som noen har foreslått, vil bety økt renovasjonsavgift for alle. Miljøbevisste familier som bidrar lite til søppelberget, skal ikke betale for miljøsynderne. Forurenser skal betale.
Som nabo med utsikt til en parkeringsplass ved Leirsund stadion, tillater jeg meg å være gretten gammel gubbe med offensiv agenda mot asosiale mennesker. Gretne gamle gubber engasjerer seg som kjent i de nære ting med sterke meninger og enkle løsninger, og mitt svar er å fjerne magnetene. Eventuelt å plassere dem på i mer sentrale områder, hvor det medfører for risiko å dumpe søpla, enten det er enkeltpersoner eller tvilsomme håndverkere som ser sitt snitt til å spare et par hundrelapper på redelig avfallshåndtering. Jeg har sett begge deler.
Også gretne, gamle gubber har forståelse for at søppeldumping nok aldri blir en prioritert politioppgave. Men jeg tror på å statuere et eksempel. Det må innebære risiko å dumpe søppel i naturen.
Kontormøbler hensatt i turområde
Noen ansatte må jo kjenne igjen kontorstolene på Skjetten og vite om hvem som sto for renoveringen på kontoret. Hvis ordensmakten tar et par slike saker – det etterlates gjerne spor – finner synderne og gir dem klekkelige bøter til skrekk og advarsel, vil det forhåpentlig virke avskrekkende. RB lover å skrive om saken. Det finnes ingen unnskyldning for å droppe søppel i folks nærmiljø og overlate opprydningen til andre.
Lars MJ Hansen | politisk redaktør i RB