Frivilligheten blir ofte glemt når politikerne prater om hva som kan utjevne forskjeller. Derfor vil jeg bane veg for debatten om hvor viktig frivilligheten er. For jeg er et levende bevis på hvordan frivilligheten hjalp meg igjennom tøffe år på skolen.

Foreldrene mine sin reise startet på flyet til Norge, men min reise startet på skolebenken. Med analfabetiske foreldre fra slummene i Irak, som fikk spart opp til billetter til Norge på 90-tallet, og deretter jobb i Norge, så er det nesten en selvfølge at klassereisen min har vært vanskelig.

Når jeg i dag bestiger gradene på Universitetet i Oslo så vet jeg at mye skilles en god nabo, som en gang i tiden hjalp meg med å lese og skrive- og på den måten vekket min interesse for å lære.

I dag er det litt flaut å se tilbake på det, men som barn husker jeg hvordan jeg ble misunnelig over jevnaldrende som var redde for å komme hjem til foreldrene sine etter å ha fått dårlige resultater på en prøve. Jeg var misunnelig over at de i det hele tatt har foreldre som bryr seg om skolegangen til barnet sitt.

For mine foreldre var det lettere å velge jobb i Norge, fremfor å lære å lese og skrive. Dessuten hadde de fått fire barn å forsørge. Jeg kunne også valgt jobb, penger, samt en fin bil til 18-års dagen. Derimot valgte jeg skole, studentforeninger og pensum. Mye av det skilles den uorganiserte frivillighet naboen min bidro med da jeg en gang i tiden slet med alfabetet.

Lite vitende om at naboen var en pensjonert lærer, som fant glede når nysgjerrigheten min glimret for hver gang hun leste en bok for meg. Til tider, som regel når foreldrene mine jobbet, tok hun meg med til frelsesarmeen for å kjøpe nye bøker.

Mitt møte med denne naboen, og forsovet frivilligheten, har formet meg, samt gitt meg en positiv gjenklang i mitt voksne liv. Når jeg i dag er med på Røde Kors Leksehjelp er det med god samvittighet, vel vitende om at barna jeg møter kan få glede av å lære. At dette utjevner forskjellene.

Igjennom frivilligheten har jeg møtt mennesker som ønsker å hjelpe- og de gjør det med et bredt smil om munnen. Nå som valgkampen er over vil jeg påpeke at vi har så mye å være stolte av, som blant annet de frivillige.

For vi er alle mennesker- deretter innvandrer, fattig, rik og alt annet.

Sadug Jones Alfeli, Medlem Ullensaker Arbeiderparti, Ullensaker