Gå til sidens hovedinnhold

Frilansskuespiller og musiker i koronatiden: – Det var litt flaks at jeg holdt på med det akkurat da

Det har vært et tungt år for mange som driver med kultur. Frilansskuespiller Hanna Børseth Rønningen har hatt mer å gjøre enn noen gang

– Jeg har eget hjemmestudio og hadde allerede lest inn noen bøker for Storytel og Norsk Lyd-og blindeskriftsbibliotek da koronaen kom i fjor. Alt stengte, men jeg kunne fortsette å jobbe hjemmefra, sier Hanna Børseth Rønningen fra Lørenskog.

Flere av selskapene som holder på med lydbøker etterlyste nemlig skuespillere som kunne jobbe hjemme under pandemien.

– Det var litt flaks for meg, sier hun.

Som frilansskuespiller er det viktig å ha flere ben å stå på. Og det føler hun at hun har hatt med lydbok-jobbingen og skriving av egen musikk.

– Jeg følte meg så privilegert som hadde mye å gjøre, mens det var smertefullt å se alle kollegaene som mistet jobben sin over natta.

41-åringen var i gang med å lese inn en bokserie i sitt hjemmestudio og ble ikke påvirket jobbmessig av nedstengningen i kulturbransjen. I tillegg har lydbokbransjen hatt et løft og en oppsving under koronaen, så plutselig fikk hun flere oppdragsgivere. I tillegg til Storytel og Norsk lyd-og blindeskriftsbibliotek har hun også lest inn bøker for Lydbokforlaget.

– Det er en super jobb, samtidig er det mye som ligger bak. Det tar tid og lydbokformatet er annerledes enn å stå på en scene. Jeg skal jo på en måte viske inn i øret på den som hører. I tillegg er det helt supert å få betalt for å lese bøker, sier hun entusiastisk.

Ukulele

Men Hanna Børseth Rønningen har også merket koronarestriksjonene. I mars skulle hun egentlig hatt sin første helaftens konsert med egne låter i Lørenskog Hus. Den er nå blitt flyttet til oktober.

– Som skuespiller har jeg hatt en dragning mot den musikalske delen av teateret og musikalen. Derfor har jeg hatt mange roller der jeg har sunget.

I disse dager gir Rønningen ut låta «Make you feel» med egen musikkvideo spilt inn i et nedlagt lokale på Fjellhamar Bruk.

– Parallelt med innlesningen har jeg jobbet med egen musikk de siste to årene. Det har tatt lang tid å skrive, men nå håper jeg å gi ut et album til høsten.

Rønningen gikk ut av Statens Teaterhøgskole i 2004, og har jobbet som skuespiller og sanger ved teatre over hele landet. I Lørenskog har hun vært med på «Fruen på Losby», «The Last Five Years», og konsertene «Edith Piaf», «Hjertebank» og «Fransk Aften» for å nevne noe.

– Det var på turne med Riksteatret, samme år som jeg var ferdig på teaterhøyskolen at jeg skrev min første låt. Etter det har jeg skrevet litt nå og da. Men, for to år siden kjøpte jeg en ukulele til sønnen min. Piano hadde jeg ikke lengre, så det ble til at jeg begynte å spille på den. Plutselig lagde jeg helt nye og andre type sanger akkompagnert av ukulelen. Det var noe med formen på både melodi og tekst som falt på plass. Det var dette jeg ville synge. Det var et eller annet som ble forløst da jeg holdt på med instrumentet til sønnen min, sier hun og ler.

Etter å ha skrevet enda et par nye låter, tok hun kontakt med en produsent med navn Georg Buljo med spørsmål om ikke de kunne gjøre noe sammen. Deretter ble hun invitert til Tromsø for å fremføre låtene på et arrangement for frie scenekunstnere.

– Det gikk kjempebra og veien var da kort til å kontakte Lørenskog Hus. Det føles riktig å debutere med egen musikk på hjemmebane, selv om jeg nå bor i Oslo.

Ja takk, begge deler

Musikken, eller sjangeren definerer hun som drømme-pop med mørke undertoner i tekstene.

– Jeg skriver gjerne om den indre stemmen i et menneske. Om hvordan vi egentlig har det - det vi ikke tør å si høyt. I tillegg handler de om usikkerhet, om sorger og gleden av å ha levd litt. Jeg er også opptatt av å få fram at livet er ikke bare svart/hvitt.

Hun er selv blitt fornøyd og føler at jobbingen med musikken tar henne et skritt videre som kunstner.

– Jeg har stått på en scene så mange ganger for å tolke andre. Nå skal jeg endelig få prøvd mitt eget materiale i helt andre kanaler. Da blir alt annerledes. På scenen er man til stede sammen med publikum som man gir noe til. Tilbake kjenner man på energien fra publikum. Nå skal jeg sende musikken min rundt i verden der den skal leve sitt eget liv. Utgivelsen min er blitt en ny form for premiere som jeg ikke er vant til fra tidligere.

Foruten om planene om et album til høsten, er hun ikke sikker på hva hun kommer til å drive med framover.

– Jeg er ikke flink til å tenke langt fram i tid, men jeg håper jeg fortsatt driver med musikk. Dette har jo blitt mitt hjerteprosjekt. Men, lydbokverden er også et sted jeg trives godt i. Så jeg sier: «Ja takk, begge deler».

Kommentarer til denne saken