Å fjerne lokalveibrua kan ha svært uheldige og uopprettelige konsekvenser på lang sikt, skriver innsender.

Viser til artikkel i Romerikes Blad 4.11.21 vedrørende plan for ny rv. 22; kryssing av Glomma i Fetsund. Undertegnede var prosjektleder for utarbeidelsen av kommunedelplanen, men følger nå saken fra sidelinjen som pensjonist.

Formannskapet i Lillestrøm kommune fattet 3.11.2021 vedtak på alternativ A2 slik Statens vegvesen har anbefalt, men med en betydelig nedskalering av prosjektet hvor ny lokalveibru tas ut av planen og en rundkjøring plasseres på vestsiden. Lokalveibrua spiller en svært viktig rolle for veisystemet i prosjektet; å fjerne denne gir en vesentlig forringelse av prosjektet når det gjelder framkommelighet, trafikksikkerhet, tilbud til gående og syklende og for lokalsamfunnet som helhet, og kan ha svært uheldige og uopprettelige konsekvenser på lang sikt.

Komplisert

Ny rv. 22 over Glomma er et svært komplisert prosjekt med vanskelig topografi, krevende grunnforhold, stor trafikkmengde og betydelige interessekonflikter. Veisystemet som ligger i bunnen for planen er derfor utarbeidet langt mer detaljert enn det man normalt finner i kommunedelplaner; blant annet er veilinja og brufundamentene svært nøyaktig plassert i henhold til krav fra, og i samarbeid med Riksantikvaren, både når det gjelder anleggsfasen og driftsfasen, dette med hensyn til det teknisk industrielle fredede museumsområdet Fetsund lenser.

Riksantikvaren har vedtaksmyndighet for fredninger i Norge og Fetsund lenser må derfor anses å være tilfredsstillende ivaretatt i den opprinnelige planen.

Overbelastet etter 15 år

Veiprosjektet er en stor investering, ca. 3 milliarder kr. Brua bygges med 100-års levetid og tilhørende veisystem må derfor ha robuste løsninger som må fungere tilfredsstillende godt inn i fremtiden. Fjerning av lokalveibrua medfører rundkjøring på vestsiden, en løsning som ble forlatt av Statens vegvesen i 2016 da trafikkberegninger viste at en rundkjøring her ville bli overbelastet 15 år etter veiåpning. En slik varighet er for liten til at løsningen kan kalles fremtidsrettet. Statens vegvesen la derfor inn innsigelse mot bruk av rundkjøringer på denne parsellen.

Uten lokalveibru vil alle trafikantgrupper bli presset gjennom rundkjøringen og fjerntrafikk og lokaltrafikk blir blandet sammen over ny 4-felts bru, noe som er en dårligere løsning trafikksikkerhetsmessig. Separering av trafikantgrupper er alltid en fordel.

Mister trygghetsfølelse

Opprinnelig plan hadde gang-/sykkelbane plassert på nordsiden av lokalveibrua, med en skjerm mellom bruene for å hindre blending mellom de to veiene. Uten lokalveibru vil gang-/sykkelbanen bli liggende tett inntil en 4-felts veg hvor trafikken går i minimum 80 km/t. En skjerm mot riksveien vil redusere støy, støv og vindsus, men hva med trygghetsfølelsen av å gå 600 m med en skjerm på den ene siden og Glomma på den andre? Jeg kan vanskelig se at dette er å prioritere gående og syklende, slik det hevdes fra politisk hold. Jeg kan heller ikke se at opprinnelig løsning er dårligere enn den nedskalerte hva angår kollektivtrafikkens vilkår, snarere tvert imot. Etter hvert som kapasiteten i rundkjøringen avtar, vil bussen også bli stående i kø.

En ny lokalveibru ville blitt klassifisert som en fylkesvei som er fylkeskommunen sitt ansvar. Det er ikke realistisk at fylkeskommunen vil bruke 600–800 mill. kr på en lokalveibru her en gang i fremtiden. Det er heller ikke teknisk mulig å bygge en ny bru så tett inntil en eksisterende bru. Opprinnelig plan muliggjør dette fordi det her er lagt opp til felles fundamenter i elva. Dette vil gi én anleggsperiode, vesentlig kostnadsbesparelse, estetisk samkjøring og er i henhold til Riksantikvarens krav om kun inngrep på ett sted, én gang. Hvis ikke lokalveibru bygges nå, vil den nok aldri komme.

Fjerning av lokalveibrua anser jeg som et betydelig tap for lokalsamfunnet. Verre er valg av rundkjøring på en 4-felts riksvei med hastighet på 80 km/t, noe som for øvrig ikke er tillatt ifølge Statens vegvesen sine håndbøker, men krever fraviksbehandling. Det kan ikke kalles fremtidsrettet å åpne en ny trafikkbelastet riksveiparsell med fravik på et så sentralt element som et kryss.

Maler seg inn i et hjørne

En rundkjøring på vestsiden kan neppe bygges om til planskilt kryss på et senere tidspunkt da av- og påkjøringsrampene til et slikt kryss vil strekke seg ca. 100 m inn på selve brua. Det tas vel ikke høyde for det i den nedskalerte løsningen? Hvis ikke har man muligens malt seg inn i et hjørne med tanke på avbøtende tiltak på et senere tidspunkt.

Man bør derfor tenke nøye over standarden på det man skal bygge; det må ligge i bunnen at alle typer trafikk skal avvikles på en sikker og effektiv måte godt inn i fremtiden. Det er hyggelig at kostnader kan reduseres, men det er et meningsløst argument hvis ikke problemene som har initiert prosjektet blir løst.

Edgar Sande | Tidligere sjefingeniør, Statens vegvesen