Gå til sidens hovedinnhold

Fra politistasjonen til Stortinget

Kronikk

Da Akershus fikk sin første kvinnelige stortingsrepresentant i 1934, hadde det bare vært fire faste kvinnelige representanter før henne. Helga Ramstads engasjement for de svakest stilte drev henne inn i politikken.

Helga Anna Augusta Ramstad var første fast innvalgte kvinnelige stortingsrepresentant fra Akershus. Hun møtte fast på Stortinget i perioden mellom 1934 og 1936 for Arbeiderpartiet. Ramstad engasjerte seg tidlig i arbeiderbevegelsen, startet de første kvinneforeningene i Aker og ble valgt inn i Aker herredsstyre.

Ramstad flyttet til Østre Aker, som den gang lå i Akershus, i 1898. Mannen, Olav Ramstad, var blitt ansatt som førstebetjent ved politistasjonen, og de bodde på politistasjonene, først på Hasle, så på Sinsen.

Aktiv i barnehjemsaken

Hun hjalp til i mannens arbeid, «særlig når det gjaldt de som hadde det uslest og var ulykkeligst. Slik ble hun også oppmerksom på feil og mangler i det kommunale styre og stell – og mangel på barnehjemplasser der barn kunne få oppdragelse og pleie. Hun engasjerte seg i barnehjemsaken og var opptatt av kommunalt arbeid. Hun satt også i Arbeiderpartiets sentralstyre fra 1933 til 1936, og ledet Akershus Arbeiderpartis kvinneutvalg 1930 til 1945. Etter at hun ble enke i 1921 ble hun vaktmester ved Østre Akers Middelskole.

Hedrer de kvinnelige pionérene

Grunnen til at vi på Stortinget ser nærmere på Ramstads politiske liv nå, er at det i år er 100 år siden første kvinne ble valgt inn til fast stortingsplass. Dette er en viktig milepæl å markere, og på Stortinget benytter vi anledningen til å grave i arkivene våre for å få vite og forstå mer om Karen Platou, som var første faste valgte kvinne på Stortinget, og om andre kvinnelige pionérer på Stortinget.

Det har vært hundre år med radikal endring, og mange har bidratt til de dyptgripende endringene som gjør at kvinner i Norge i dag kan inneha ethvert politisk verv. For hundre år siden gikk diskusjonen på om kvinner i det hele tatt var skikket til å jobbe med politikk, og Platou og de tidlige stortingskvinnene møtte mye motstand.

På Stortinget var Ramstad medlem av sosialkomiteen. Der var hun særlig opptatt av sosiale spørsmål, og av avholdssaken.

Gifte kvinners rettigheter

Hun markerte seg tidlig som en talskvinne for gifte kvinners rett til yrkesarbeid, stikk i strid med mange av sine partifeller på 1930-tallet. «Det hevdes jo at gifte kvinner som har arbeid utenfor hjemmet ikke kan ta seg ordentlig av barn og hus? Det vil jeg tillate meg å kalle vrøvl. Jeg er sikker på at de barn som har mødre som er opptatt med arbeid utenfor hjemmet, har like meget glede av sine mødre som de barn som har grinende og skjennende mødre hjemme hele dagen, mødre som er overtrette og nervøse på grunn av hjemmets dårlige økonomi,» uttalte Ramstad til Arbeiderbladet i 1934.

Hennes første innlegg i Odelstinget, 17. februar 1934, handlet om kvinners adgang til ansettelse i statlige embeter – konkret om kvinnelige prester: «Når man har funnet det påkrevd og rettferdig å gi kvinner adgang til så betydelige og ansvarsfulle stillinger som dommer- og lærergjerningen er, vil det da ikke være like så nødvendig at de får lov til å ta seg av, hjelpe og veilede de mennesker som er i sjelelig nød?» Ramstad etterlyste rettferdighet og at menn og kvinner skulle være like for loven.

Særlov om hushjelpene

Hun engasjerte seg også for å bedre hushjelpenes arbeidsforhold ved å få på plass en særlov som kunne regulere hushjelpenes lønn som var for lav, og arbeidstid som var for lang. Tilsvarende krevde hun forbedring av husmødrenes stilling og for husflidskolene.

Ramstad markerte seg også i avholdssaken, ikke minst ved innføringen av en lov som begrenset skjenking av alkohol på steder uten særskilt skjenkerett i 1934 «Men utover bygdene kalles den bare Helga Ramstad-loven,» skrev Østlandets Blad om dette.

Hennes første innlegg i Stortinget i april 1934 handlet om bevilgninger til sinnssykevesenet, og mangel på asylplasser for sinnssyke. Denne mangelen hadde ført til at de syke har blitt henvist til politistasjonen. Hun tok også opp hva som skjedde med de syke som ble skrevet ut fra asylene og som ikke hadde pårørende på utsiden.

Ønsket forbud mot nattarbeid for kvinner

I sitt siste år på Stortinget engasjerte hun seg i en sak som kan ha kostet henne plassen på Stortinget ved valget det året. Sammen med Karl Frimann Dahl foreslo hun et nattarbeidsforbud for kvinner. Mange mente dette var årsaken til at hun ble kastet fra Arbeiderpartiets liste i Akershus, fordi forslaget vendte mange arbeiderkvinner mot henne. Forslaget ble ikke vedtatt, men Ramstad mistet sin sikre plass på listen til stortingsvalget.

Lang og krevende innsats

Helga Ramstad var en pionér på Stortinget. Hun løftet fram saker og perspektiver som fikk betydning i samtida – og hun banet vei for mange kvinner etter seg.

I perioden 2017-2021 er andelen kvinnelige stortingsrepresentanter rekordhøyt, med nesten 41 prosent. 100 år etter valget av Karen Platou er det stortingsvalg igjen. Partiene har aldri nominert flere kvinner på topp enn til dette valget.

Når vi i 2021 markerer 100 år med kvinnerepresentasjon på Stortinget, vil vi se at veien fra å vinne rettigheter til rettighetene faktisk virker i praksis kan være lang og kreve innsats også etter at den første seieren er vunnet. Mye hardt arbeid ligger bak endringene som har skjedd siden de første kvinnene entret Stortinget, og også i 2021 må vi diskutere både likestilling og hvordan vi på Stortinget best kan representere hele det norske folk.

Tone W. Trøen

Anniken Huitfeldt

Turid Kristiansen

Nina Sandberg

Solveig Schytz

Bente Stein Mathisen

Kari Kjønaas Kjos

Tuva Moflag

Anne Kristine Linnestad

Kommentarer til denne saken