Fugleøya i Fugleperspektiv: Runde fyr, på ytterste enden av Sør-Norges største fuglefjell, var det første fyret som ble tent nord for Stad – 1. september 1767. Kjerringa – pynten på Stadlandet, sees i bakgrunnen. Alle foto: Hallgeir B. Skjelstad

Fugleøya i Fugleperspektiv: Runde fyr, på ytterste enden av Sør-Norges største fuglefjell, var det første fyret som ble tent nord for Stad – 1. september 1767. Kjerringa – pynten på Stadlandet, sees i bakgrunnen. Alle foto: Hallgeir B. Skjelstad

Her har du fyr

«Har du fyr har du løkte langs din vei har du fyr et signal om riktig lei ei lampe som gløde i mørke og lose dæ ut og frem som tar dæ bort og hjemmefra men også tar dæ hjem» Ola Bremnes
Publisert
DEL
«Har du fyr har du løkte langs din vei har du fyr et signal om riktig lei ei lampe som gløde i mørke og lose dæ ut og frem som tar dæ bort og hjemmefra men også tar dæ hjem» Ola Bremnes
1767: Åtte millioner kroner har Kystverket brukt på å restaurere den gamle fyrstasjonen til 250-årsjubileet.

1767: Åtte millioner kroner har Kystverket brukt på å restaurere den gamle fyrstasjonen til 250-årsjubileet.

Aldri har vel artist-floskelen «Godt å vær' her» vært ærligere ment eller mer velplassert, enn da Ola Bremnes sist lørdag hyllet den 250 år og én dag gamle fyrstasjonen på Runde. Halvt tusen mennesker - fire ganger befolkningen på øya – hadde møtt opp for å markere at det er et kvart årtusen siden Norskekysten fikk sitt første fyr nord for Stad. 111 år etter at Lindesnes ble tent som det aller første i Norge.

Fyret på Runde ligger på Kvalneset, i fjellfoten lengst nordvest på den ytterste øya på Søre Sunnmøre.

Fyret på Runde ligger på Kvalneset, i fjellfoten lengst nordvest på den ytterste øya på Søre Sunnmøre.

I dag er det bare vandrere som bebor fyret - som et av de mest populære overnattingsstedene i sitt slag på Norskekysten. Slik var det ikke i 1974. Jeg er ingen overtroisk person, men da jeg kom ut til fyret og slo opp telt ei julinatt, rett utafor veggen på et av de gamle, angivelig hjemsøkte bolighusa, på den tid av året der ikke fantes folk, var jeg ikke like overbevist om at ingen kikket ned på meg fra det nattsvarte vinduet. Opplevelsen inspirerte meg til et avsnitt i boka jeg skrev seks år seinere, og som jeg ble konfrontert med fra scenen under jubileet: «Det er ikke så rart at fyrvokterne på Kvalneset opp gjennnom tidene har kunnet berette om både det ene og det andre overnaturlige som har besøkt dem ved nattetid. Kanskje er det ei fredløs sjel som bebreider bemanningen på Rundafyret for den ublide skjebne som ble den til del ei stormnatt over dødsklørne ved Nordvestlandets ytterste utpost ...»

– Ja, i ett av husa her ute kjenner du at du ikke er alene, sier Arne Velsvik, siste fyrvokteren på Runde fyr før avfolkingen i 2002. Han ble selv et slags nedleggingsspøkelse: Etter at han låste – men ikke slukket – på Runde, flyttet han til Svinøya ute i synsranda på Stadhavet. Tre år seinere var det kroken på døra der også.

– Når jeg kom, visste de at det ikke var lenge igjen, ler han.

Men stasjonen på Runde ligger der, mer tilgjengelig enn noen gang, for folk som vil følge Terje Stigens råd. Etter et liv som dikter ved et skrivebord, ville han betale tilbake sin gjeld til virkeligheten. For å finne veien, satte han kryss ved ti av kystfyrene fra Makkaur i Øst-Finnmark til Jomfruland på Telemarkskysten. Og reiste. Det ble til boka «De faste lys – norsk reise». Der skriver han:

Når alle tings relativitet til slutt står deg opp i halsen efter et liv blandt kompromisser, taktikk og krokveier, har du bare ett å gjøre: finne deg en holme, et ståsted mellom himmel og hav, hvorfra du kan se deg selv i forhold til de få, vesentlige ting som styrer ditt liv: Tiden som nådeløst innhenter dine dager og legger dem bak seg, én for én. Samvittigheten som du arvet efter din Skaper og som lar deg skjelne mellom godt og ondt, og endelig Døden som hele tiden går ved din venstre side, usynlig, taus som dine innerste nattetanker.

Per Vågen (t.v.) var en av de siste fyrvokterne på Runde, mens Harald Jarl Runde nå har samlet fyrets 250-årige historie mellom to permer.

Per Vågen (t.v.) var en av de siste fyrvokterne på Runde, mens Harald Jarl Runde nå har samlet fyrets 250-årige historie mellom to permer.

Artikkeltags