Bruun-Hanssens superforsvar krever milliardsatsing

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen overleverer sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Det fagmilitære rådet er en del av forarbeidene til Forsvarets neste langtidsplan.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen overleverer sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Det fagmilitære rådet er en del av forarbeidene til Forsvarets neste langtidsplan. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto:

Av

Skal Norge møte sikkerhetsutfordringene fullt ut, må forsvarsbudsjettene økes med 25 milliarder kroner fram mot 2028, ifølge forsvarssjefen.

DEL

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen overleverte tirsdag sitt fagmilitære råd til forsvarsministeren Frank Bakke-Jensen (H).

Der kommer han med en dyr ønskeliste til politikerne.

Forsvarssjefen signaliserer samtidig at det er uforsvarlig å videreføre Forsvaret etter dagens opptrappingsplan. Forsvaret er ifølge ham allerede «under minimum» etter tapet av fregatten Helge Ingstad, og vedtatte planer styrker ikke forsvarsevnen nok.

– Vi løser ikke de oppgavene vi er tillagt på en troverdig måte med dagens forsvar, sier Bruun-Hanssen til NTB.

Fire modeller

I rådet skisserer forsvarssjefen opp fire alternative ambisjonsnivåer for utviklingen videre. Han sier han kan stå inne for alle fire, men er tydelig på at han foretrekker å gå til det dyreste alternativet.

– Alternativ A er min anbefaling, sa Bruun-Hanssen til forsvarsministeren da han presenterte rådet.

Slik er forsvarssjefens modeller:

* Alternativ A: Det øverste ambisjonsnivået vil ifølge forsvarssjefen være det eneste som møter Norges sikkerhetsutfordringer både når det gjelder volum, slagkraft og bredde. Men det er dyrt og betinger altså pengebruk godt over 2 prosent av BNP. Forsvarsbudsjettene vil i denne modellen måtte økes med 25 milliarder kroner fra 2020 til 2028.

* Alternativ B: Her nedjusteres ambisjonsnivået til en styrking på utvalgte områder, i praksis enten Hæren eller Sjøforsvaret. Her økes forsvarsbudsjettene med 20 milliarder kroner fra 2020 til 2028.

* Alternativ C: Her legger Norge vekt på å styrke NATOs kollektive forsvar. Prisen er 15 milliarder kroner.

* Alternativ D: Det minst ambisiøse nivået vil ifølge forsvarssjefen gi et forsvar som er tilpasset nasjonal evne. Dette vil kreve 12 milliarder kroner ekstra.

Skyver på NATO-krav

Det fagmilitære rådet vil nå bli et viktig grunnlagsdokument for arbeidet med Forsvarets neste langtidsplan. Den skal legges fram for Stortinget til våren, og vanskelige politiske diskusjoner om våpeninvesteringer og kostnadsnivå er etter alt å dømme i vente.

Et viktig bakteppe for rådet er NATOs krav om at forsvarsbevilgningene skal trappes opp mot 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2024.

Norge bruker i dag 1,8 prosent på forsvar, og Bruun-Hanssen bekrefter overfor NTB at vi med alternativ A vil ligge over 2 prosent på sikt.

Men han kan ikke fastslå at toprosentmålet oppfylles allerede i 2024. Opptrappingsplanen vil først senere gi full uttelling.

– Jeg har fått en ramme på åtte år for når vi skal ha tingene i mål, sier Bruun-Hanssen.

Ønskeliste

I alle sine fire modeller ønsker Bruun-Hanssen seg en vesentlig økning i antall ansatte og soldater, både for å styrke slagkraften og reaksjonsevnen og for å sikre en reserve som kan gi Forsvaret økt utholdenhet.

Han vil ikke legge ned noen av dagens baser.

For å erstatte den forliste fregatten Helge Ingstad og for å styrke Norge til havs ber han om to til fire nye fregatter.

Et annet spørsmål er helikoptre. Også der foreslår forsvarssjefen å kjøpe mer, men antall og type avhenger av hvilket ambisjonsnivå politikerne går inn for.

I tillegg ligger en betydelig satsing på cyberforsvar inne i de fire modellene.

(©NTB)

Artikkeltags