FFI-rapport: Dagens forsvarsplan har «alvorlige operative mangler»

MANGLER: Regjeringens første prioritet bør derfor være å forsterke dagens planer, nmener FFI.

MANGLER: Regjeringens første prioritet bør derfor være å forsterke dagens planer, nmener FFI. Foto:

Av

Gjeldende langtidsplan for Forsvaret har store mangler, og regjeringen bør i årene som kommer fokusere på å forsterke dagens planer, ifølge en fersk rapport.

DEL

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) la fredag fram en rapport med innspill til neste langtidsplan for Forsvaret for årene 2021–2024.

– Analysen viser at den gjeldende langtidsplanen har alvorlige operative mangler og blir dyrere å videreføre enn det våre tidligere beregninger tydet på, heter det i et sammendrag av rapporten.

– Slike ubalanser vil ha uforholdsmessig store konsekvenser for Forsvarets operative evne. Regjeringens første prioritet bør derfor være å forsterke dagens planer. Dette innebærer en merkostnad på 100 milliarder kroner i perioden 2021-2037, heter det.

Mer penger – økt sikkerhet

FFI har blant annet fått i oppdrag å vurdere ulike retninger for videreutviklingen av Forsvaret med vekt på å synliggjøre overordnede muligheter for regjeringen.

Forskerne har forutsatt et økonomisk handlingsrom begrenset nedad av budsjettbanen for å gjennomføre dagens planer og oppad av en budsjettbane som tilsvarer 2 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt (BNP).

– Forskjellen mellom disse to nivåene øker over tid og utgjør til sammen 500 milliarder kroner i perioden 2021–2037. Analysen viser at økte forsvarsbudsjetter kan omsettes til økt sikkerhet innenfor hele dette økonomiske handlingsrommet.

Norge og øvrige NATO-land er gjennom et vedtak fra toppmøtet i Wales i 2014 forpliktet til å bevege seg opp mot å bruke 2 prosent av BNP på Forsvaret innen 2024. I dag bruker Norge ifølge FFI-rapporten på 1,55 prosent.

– Bredt handlingsrom

I FFI-rapporten heter det at regjeringen har et «bredt handlingsrom» når det gjelder hvilken retning Forsvaret skal utvikle seg i. Forskerne trekker opp fire retninger:

* Styrke samarbeidet med allierte gjennom å bidra mer til NATOs kollektive forsvarsevne, bære et større ansvar i våre områder og øke evnen til å sikre mottak og forflytning av allierte styrke i Norge.

* Styrke den nasjonale evnen til krisehåndtering gjennom å satse på overvåking, etterretning og myndighetsutøvelse, mer tilstedeværelse og bedre mobilitet, sikring og sivilt-militært samarbeid.

* Styrke evnen til å nekte en motstander å utnytte norsk territorium i en høyintensiv militær konflikt gjennom økt kapasitet til å bygge situasjonsforståelse, skaffe måldata og levere langtrekkende presisjonsild.

* Styrke evnen til å kontrollere norsk territorium i en høyintensiv militær konflikt gjennom økt kapasitet til å stanse en motstanders hovedstyrke og hindre, og om nødvendig bekjempe, mindre luft- og sjølandsatte styrker.

– De fire utviklingsretningene er ikke gjensidig utelukkende alternativer med knivskarpe skiller. Men de peker på vesentlige forskjeller, og en ny langtidsplan kan ikke satse like mye i alle retninger, heter det i rapporten.

Artikkeltags