Jeg gikk på videregående vinteren 69/70 i sørstatene i USA og opplevde ekstrem rasisme på nært hold. Jeg kjenner godt til hvor vanskelig familier kan ha det når barn med ekstra behov blir voksne og trenger omsorgsbolig.

I dag bor jeg i en boligblokk på Jessheim hvor flertallet av mine naboer er født og oppvokst i andre kulturer enn den norske, og det er tre omsorgsboliger i kort avstand fra boligblokkene våre.

Jeg er takknemlig for å leve i et land og en kultur hvor toleranse er et ideal, hvor vi prøver å ta vare på hverandre.

Lavere boligverdi

To artikler i Dagbladet og Mitt Jessheim om omsorgsboliger på Jessheim, berører denne tematikken og fikk varsellampene mine til å blinke.

Artikkelen i Dagbladet fokuserte på at en velforening ikke vil ha omsorgsboliger i nabolaget fordi medlemmer frykter at boligprisene skal synke. Artikkelen i Mitt Jesheim fokuserte på at hvis omsorgsboligen blir bygget, «forsvinner våre grøntområder».

Protestene fra velforening og naboer kan leses hvis man går inn på Ullensaker kommunes nettsider. I flere av protestene kan vi lese:

«I første omgang er omsorgsboliger tiltenkt beboere med nedsatt funksjonsevne, her kan det være store variasjoner. Slike beboere blir ofte urolige om kvelden/natten, og kan gi fra seg ulyder som kan virke skremmende for små barn i nabolaget. Det er noe som kan påvirke deres psykiske helse og medføre en større belastning for barn i en fredelig og stille nabolaget.» «Bygget er også tegnet slik at den gir mye innsyn mot andre lekeområder samt inne og ute arealer til nærliggende eiendommer og barnehagen. Barnehagen må skjerme sine vinduer for å oppbevare barnas sikkerhet og privatliv, noe som vil få konsekvenser for dagslys eksponering. (…) Beboere av slike omsorgsboliger tilbringer mye tiden ved vinduer/balkonger og har som vane å følge ekstra nøye med på hva som foregår i nærområde en vanlige beboere.» «Jeg syns at dette bygget burde bli plassert et annet sted eller ikke få godkjent byggetillatelse i det hele tatt.»

Forringe trygghet

Nordbyhagen velforening skriver:

«Vi som styre og våre beboere er svært kritisk til å presse inn flere bygninger på området, både nå og i fremtiden. Bygging av omsorgsboliger kan forringe både verdien på boligen og den opplevde tryggheten de føler for området. Beboere er også kritiske til om målgruppen av beboere kan endre seg over tid og at man da ikke vil kunne ha en reell påvirkning for hvem som får bo i disse boligene.»

Tidligere leder av Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Jens Petter Gitlesen, kommenterer i samme artikkel at han aldri tidligere har opplevd i Norge at det har blitt protestert mot bygging av omsorgsboliger, fordi eiendomsprisene kan falle. «Jeg har bare hørt om slike argumenter i USA for mange år siden. Da ble det protestert mot at fargede kunne flytte inn i hvite boligområder. Dette er bare trist», sier Gitlesen.

I Mitt Jessheim 03.10.22, kan vi lese om «enorme protester» mot omsorgsboliger. Her vises det bl.a. til Statsforvalteren i Oslo og Viken sitt høringssvar. Rådgiverne Torgeir Fagersand og Håkon Ahren Heløe skriver at det vil være svært uheldig om dagens friområde bygges ned med omsorgsboliger. «Området er beskrevet som hundremetersskog med stier, fotballbane, basketkurver, liten akebakke og lekeplass i tilknytning til barnehagen. Området brukes blant annet av skoler til aking og fotballspilling.»

Statsforvalterens rådgivere kan ikke ha vært i planområdet: Sør for barnehagen ligger «hundremeterskogen», stier, fotballbanen og lekeplasser. 400 meter nord for fotballbanen, mellom barnehagen og Ole Korslundsveg, ligger tomta for omsorgsboligene.

Dårlig argument

Omsorgsboligene vil i likhet med naboene i Travalleen ha 3 etasjer. Rådgiverne Fagersand og Heløe skriver at «2. og 3. etasje vil bli liggende i gul støysone på opptil 61 dB. Det er en vesentlig bokvalitet å ha tilgang til stille side. Videre er uforstyrret søvn viktig for helsen, og vi mener dette er spesielt viktig i forbindelse med etablering av omsorgsboliger.»

Mellom omsorgsboligene og Ole Korslunds veg, er det trær, en gang- og sykkelsti, og så en jordvoll med trær. Hvis Statsforvalteren mener at bygging av omsorgsboliger skal stoppes pga. støy, er det grunn til å spørre hvordan Ullensaker kommune kunne tillate bygging av Gystadmyr Bo- og aktivitetssenter rett ved siden av den samme veien (og uten jordvoll og gang- og sykkelsti mellom soveromsvinduer og trafikk.), eller hvordan man i det hele tatt kan tillate boligbygging i tettbebygde strøk, som f.eks. nabobyggene i Travalleen.

Norge har skrevet under på FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det betyr at «alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve i samfunnet, (…) og har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre». Dette forplikter på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, «boligene skal ikke ha institusjonslignende preg og bør lokaliseres i ordinære bomiljøer», og er nedfelt i Husbanken sine retningslinjer: «Omsorgsboliger bør etableres i ordinære boligområder.»

Sett i gang!

Mitt ønske med dette leserinnlegget er å minne politikere i Ullensaker på at fordommer og dårlige argumenter møter vi både i de tusen hjem og i offentlig forvaltning. Noen politikere har arbeidet aktivt mot omsorgsboliger i Travalleen i flere år. Saksbehandlingen burde ha tatt noen måneder. Nå er det på tide å sette i gang; bygg omsorgsboliger! Mange familier vil takke dere!

Tore Østvang, Jessheim