Kravene til å få boliglån videreføres: – Fortsatt risiko for norsk økonomi

Oslo  20180515.
Finansminister Siv Jensen (Frp) på vei for å legge frem hovedtrekkene i revidert nasjonalbudsjett.
Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Oslo 20180515. Finansminister Siv Jensen (Frp) på vei for å legge frem hovedtrekkene i revidert nasjonalbudsjett. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Finansminister Siv Jensen (Frp) gjør noen justeringer i boliglånsforskriften, men beholder kravene til egenkapital og lånets størrelse i forhold til inntekten.

DEL

– Den høye gjelden i norske husholdninger utgjør fortsatt en risiko for norsk økonomi og arbeidsplasser. Det er bred enighet om at det er riktig med enkelte kjøreregler for bankenes utlånspraksis, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

– Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, sier Jensen.

På forhånd var det klare rådet fra en rekke eksperter at boliglånsforskriften forlenges. Da den ble innført 1. januar 2017 for å dempe et brennhett boligmarked i 2016, ble det blant annet stilt krav om at boligkjøpere må ha 15 prosent av boligens verdi i egenkapital. Dessuten kan ikke lånet være høyere enn fem ganger brutto årsinntekt. Disse kravene blir altså videreført.

I Oslo er det fortsatt et særlig krav om at alle som kjøper bolig nummer to, må stille minst 40 prosent egenkapital.

I den nye forskriften som gjelder fra 1. juli og fram til 31. desember 2019, åpnes det nå for at bankene kan ta med dokumenterte og stabile skattefrie inntekter, som barnetrygd, i beregningen av gjeld i forhold til inntekt. I beregningen av belåningsgrad skal bankene også kunne medregne midler på BSU-konto som egenkapital.

I den nye forskriften presiseres det at den også omfatter utlån med pant i fritidsbolig, noe Finanstilsynet har forslått. Som Finanstilsynet også foreslo, kan såkalte seniorlån på visse vilkår unntas enkelte av kravene i forskriften, ettersom noen av kravene er dårlig tilpasset slike lån. I den nye forskriften gis det unntak fra kravene om betjeningsevne, gjeldsgrad og avdragsbetaling for seniorlån og andre kapitalfrigjøringskreditter.

Artikkeltags