Jeg ble i dag stående å se meg i speilet, med håndkleet på hodet og ansiktet var "nakent", uten sminke. Sminken ble dårlig skrubbet bort i dusjen og resten ble tørket av på et håndkle før en ansiktsrens. Etter en dusj ser det ut til at jeg har fått gulsot. Jeg drar ofte på jobb uten sminke, noen dager med. Ikke alltid takknemlig for eget ansikt verken med eller uten sminke, men dårlig selvtillit er heldigvis ikke en gyldig «diagnose» når man ønsker å bruke en egenmelding. På jobb reiser jeg, men hvor mange ganger i løpet av vårt liv skal vi si beklager til oss selv for at vi fikk utdelt akkurat dette ansiktet, uten at vi får gjort noe med det?

Vi kan velge å gjøre noe med det, men når man er redd for nåler og har lyst til å bruke pengene på ny tv-benk og en ny litt bedre og mer kostbar hemoroidekrem istedenfor, så blir nytt ansikt nedprioritert. Noe jeg jo er godt fornøyd med. Tv-benk blir bra.Vi skal alltid finne feil. Nese, munn, hodet, skulder, kne og tå, kinn og klappe på. For store kinn. For liten nese. «Så stor munn du har» sier Bestemor i Rødhette og Ulven. Det er enda godt «Bestemor» ikke forteller oss at vi har feil plassering eller feil størrelse på ulike hull og utstikk i ansiktet. Blir du kritisert av din egen Bestemor, la ulven spise henne. Kritiserer du deg selv? La ulven spise deg også. Meg har han spist for lenge siden.

Kan vi bruke to minutter av vår tid, som vi helst bruker på å gi andre rundt oss komplimenter, til å gi oss selv et kompliment? Hva er bra med dette trynet i dag? Jeg kan godt prøve først? Kan jeg feile? Jeg øver sjeldent på dette tross i at jeg sjeldent viser andre at jeg ofte kan mislike mitt eget fjes. Det er viktig for meg at barna mine og stedøtrene mine ikke kritiserer verken sitt eget ytre eller indre. De fortjener å ha en god rollemodell som ikke kritiserer seg selv høyt, men hvorfor kritisere seg selv i det stille? Hvorfor kritisere seg selv, gjør det synet på seg selv bedre?

Mitt indre kan jeg forresten kunne skryte av. Nå. Jeg er klar, la meg prøve. «Jeg har fine øyne, noe irriterende misfargede, men rette tenner, altfor tynt hår, fine akkurat passe allikevel altfor misformede og store ører. Stor nese som er meget bevegelig, faktisk imponerende skeive og uten brusk.» Jeg sa jeg skulle prøve.

Når du møter ei venninne og hun denne dagen er uten sminke, sier du da «Du burde sminke deg mer. Du får mindre nese, flottere kinnbein, lengre øyevipper, bedre farge, mindre fregner, færre føflekker, mindre synlige rynker og null svarte ringer rundt øynene. Uten sminke er du stygg, verdiløs og jeg har null forståelse for at noen ønsker å ligge med eller være i nærheten av deg. For en blind idiot han er.»

Kan vi klare å se oss i speilet og tenke «Det er faktisk dette ansiktet jeg fikk tildelt og det uten snap-filter. For noen idioter vi er.»