Demokratiet vårt startet med at hundre og tolv menn fra hele landet møttes for å diskutere grunnleggende rettigheter og plikter som landets lover skulle bygges på. Disse grunnleggende rettighetene og pliktene har endret seg i takt med samtiden. Grunnloven er et levende dokument, og det er jeg og du som er med på å forme morgendagens lover. Fra å forby jøder adgang til riket, har man i senere år åpnet opp for grunnleggende rettigheter på tross av nasjonalitet, religion, kjønn og legning. Mange myndigheter ligger etter når det kommer til å levere disse grunnleggende rettighetene til sine innbyggere.

Barnas dag

Våre barn holder kroneisen i den ene hånden og det norske flagget i den andre hånden. Barna synger, løper etter russekort, slår personlige rekorder i antall pølser spist, og attpåtil presser på med et glis når foreldrene skal ta bilder av dem. Men hva feirer vi egentlig? Hva er kjernen av det vi feirer? Jo, en dyp takknemlighet for samfunnet, demokratiet og lokalmiljøet. Vi feirer samfunnet som er blitt formet gjennom hundrevis av år med lidelse, sykdom, atten og nittenhundretallets kriger og konflikter, forsoning og naboskap. Våre forfedre har formet dagens samfunn, og dagens samfunn former oss. Vi blir formet og dannet på bakgrunn av skolen vi går på, lærerne vi møter, barndomsvennen vi leker med og bøkene vi leser.

Lov å lykkes

Min far kom til Norge med en flybillett og en drøm om en bedre fremtid for sine kommende barn og barnebarn. På barnehagen løp jeg rundt med bukser kjøpt fra Fretex, bamser arvet fra naboer og altfor store skøyter funnet fra resirkuleringsstasjonen. Mine foreldre var nøysomme. På en annen side ga de oss uendelig kjærlighet og klemmer. Jeg står i dyp gjeld overfor det de har fått til, den smertefulle klassereisen de har opplevd.

Min fars livsreise startet på flyet til Norge. Min reise startet på skolebenken. Jeg har mørk hud og brune øyne. Det vil jeg aldri klare å gjøre noe med, og som følge av det har jeg alltid opplevd at jeg må bevise mer. Bevise at jeg glad i dette landet, at jeg elsker tilliten, at jeg ønsker det beste for lokalmiljøet og samfunnet jeg har vokst opp i.

Mine foreldre kom til et land det er lov å lykkes i. Et land som belønner hardt arbeid. Et land hvor man kan ha håp om en bedre fremtid.

Generasjonene etter oss

Nordmenn har lang tradisjon med samarbeid mellom borgerskapet og arbeiderklassen, mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, den sterke og den svake, den rike og den fattige. Derfor reagerer jeg på retorikk som virker splittende, fremfor samlende, som for eksempel LO-lederens utsagn om å «ta de rike». En bør ha respekt for hverandre. En bør elske sine naboer slik man elsker sine egne. En smule kjennskap til nittenhundres grusomme ideologier, kan være til hjelp. Alt starter med retorikken vi har ovenfor hverandre. La oss i det minste holde debatter saklige, fremfor å gå til verbale angrep på hverandre.

Våre barn kommer til å arve et samfunn basert på de politiske beslutningene vi tar. Det er derfor vår plikt å etterstrebe et samfunn som belønner kunnskap, erfaring og hardt arbeid. Hvorfor skal vi belønne kunnskap og hardt arbeid? Jo, for det er kunnskap, erfaring og hardt arbeid som får vanskelige oppgaver gjennomført.

Alle vil ha kake, så la oss gjøre kaken større. La oss etterstrebe økonomisk vekst for privatpersoner og bedrifter. Men aller først: la oss spise is og kose oss. Gratulerer med dagen!

Sadug Alfeli, student, Lillestrøm