«Folkeavstemning om sammenslåing»

TreKVART gang DYRERE: Ole Jacob Flæten (t.h.) uttaler at Skedsmo er anerkjent for å drive svært effektivt. Det til tross for at kommunale avgifter/skatt i Skedsmo er nær 75 prosent  høyere enn i Øivind Sands Ap-styrte Rælingen.Foto: Rune Fjellvang

TreKVART gang DYRERE: Ole Jacob Flæten (t.h.) uttaler at Skedsmo er anerkjent for å drive svært effektivt. Det til tross for at kommunale avgifter/skatt i Skedsmo er nær 75 prosent høyere enn i Øivind Sands Ap-styrte Rælingen.Foto: Rune Fjellvang

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Kommunesammenslåing er en så viktig sak for innbyggere at det bør holdes en folkeavstemning.

Prosessen for å følge opp kommunereformen startet på rådhuset 20. januar. Tilstede på møtet var alle partienes gruppeledere, ordfører og rådmann.


I RB 28. januar fremkommer det at ordfører Ole Jacob Flæten (Ap), varaordfører Boye Bjerkholt (V) og Kjartan Berland (H) er positive til kommunesammenslåing.


På møtet den 20. var Folkets Røst og undertegnede den eneste som mente at Skedsmo kommune og dens innbyggere ikke vil være tjent med noen kommunesammenslåing.
 

Lokaldemokratiet

Avstanden fra innbygger til administrasjon og politisk ledelse er allerede i dag for lang i vår kommune. Lokaldemokratiet funger ikke godt nok. I en enda større kommune vil dette bare bli forsterket. En slik storkommune vil derfor undergrave folkestyret enda mer. Det blir enda vanskeligere for innbyggerne å nå frem med sine saker. Ved kommunesammenslåinger vil innbyggerne i de sammenslåtte enhetene få reduserte påvirkningsmuligheter.


En kommunesammenslåing er en særdeles viktig sak for kommunens innbyggere. I den forbindelse ønsker vårt parti i demokratiets ånd en folkeavstemming. FR var det eneste partiet som tok til orde for dette. De som uttalte seg, mente at dette ikke var en sak som kunne overlates til innbyggerne. Med andre ord, politikerne vet best.
 

Økonomien

I reformperspektiv er Skedsmo stor nok. Økt kommunestørrelse vil bety mer administrasjon og dårligere lokaldemokrati. Fra før har kommunen 6.000 mennesker på lønningslista, fordelt på 3.000 årsverk, budsjett på 3.2 milliarder og gjeld på nesten 3 milliarder.

 
Et bredt politisk flertall legger opp til befolkningsvekst på 2 prosent, eller tusen nye innbyggere pr. år. Vi har i dag klare voksesmerter, de vil bare forsterke seg i årene framover. Kommunesammenslåing vil bli en tilleggsbelastning, og den vil koste oss dyrt. Selv om vi skulle få bidrag fra Staten vil det på langt nær dekke de faktiske kostnadene og ulempene.
 

Innbyggerne må betale

Det som er sikkert, er at sluttregningen vil bli belastet kommunens innbyggere som økte avgifter og skatter. Ellers kunne vi lese i RB at ordfører Ole Jacob Flæten uttaler at Skedsmo er anerkjent for å drive svært effektivt. Dette til tross for at kommunale avgifter/skatt i Skedsmo er nær 75 prosent høyere enn i den Ap-styrte nabokommunen Rælingen, i følge samme avis.

Tallene gir altså et ganske annet og mer nyansert bilde av sannheten om kommunens økonomi. Det skal vi komme tilbake til ved en senere anledning.