Gå til sidens hovedinnhold

Flere biler + høy fart = økt samfunnsnytte: – Det er en logisk brist i måten å regne på

Forsker Aud Tennøy ved Transportøkonomisk Institutt er kritisk til måten man regner på samfunnsnytte i veiprosjekter.

For abonnenter

– Gitt måten dette beregnes på, vil samfunnsøkonomisk nytte bli høyere for hvert minutt hver bilist på veien sparer og jo flere som kjører på veien. Det er en logisk brist i hele dette systemet når man holder det opp mot andre samfunnsmål, som målet om nullvekst i trafikkmengdene i de større byregionene og overordnede føringer for by- og tettstedsutvikling, sier Aud Tennøy.

Hun er forskningsleder for byutvikling og bytransport ved Transportøkonomisk institutt (TØI), og har master- og doktorgrad i by- og regionplanlegging.

Mer vei skaper mer kø

Da Tennøy og forskerne ved TØI studerte effektene av veibygging i to store norske byer, Ålesund og Oslo, var konklusjonen at økt veikapasitet fører til flere biler og mer kø. Funnene er i tråd med en rekke undersøkelser i andre byer og land.

Studien ble omtalt i en artikkel i forskning.no i fjor.

Årsaken er at flere velger å kjøre bil istedenfor å bruke andre transportmidler når det blir raskere og enklere å kjøre bil. Vi kjører også oftere og lengre hvis det er enkelt å bruke bilen. I tillegg stimulerer raskere tilgjengelighet med bil til en mer spredt og bilbasert arealutvikling, som igjen skaper ny biltrafikk.

Med andre ord viser forskningen at jo bedre veier, jo flere biler og jo mer trafikk.

– Jo enklere det blir å kjøre bil, jo flere og lengre reiser med bil gjør vi. Så enkelt er det. Tid er en veldig viktig faktor når vi skal velge om vi reiser og med hvilket transportmiddel, sier Tennøy.

Hun er kritisk til at økt biltrafikk legges inn som en del av nytteverdien i et nytt veiprosjekt.

Bakgrunnen for at veiutbyggere regner samfunnsnytte på denne måten er en instruks fra Finansdepartementet. I Perspektivmeldingen 2020–2021 heter det: «For veier kommer nytteverdien typisk fra spart reisetid for bilistene, reduserte transportkostnader for næringslivet og bedre trafikksikkerhet».

Finansdepartementet har lagt til grunn Vegdirektoratets veileder for hvordan samfunnsnytte skal beregnes i utbyggingsprosjekter, og mener Vegdirektoratet bør svare på hvorfor økt trafikkvekst skal regnes som samfunnsnyttig. Når vi stiller samme spørsmål til Vegdirektoratet/Statens vegvesen mener de at vi bør stille spørsmålet til Nye Veier, siden det er de som har ansvaret for strekningen.

Selskapet Nye Veier AS ble opprettet av regjeringen nettopp for å få en mer helhetlig veiutbygging. Instruksen til Nye Veier er at de skal legge samfunnsøkonomisk lønnsomhet til grunn i sine veiprosjekter. I E16-prosjektet er det lagt inn en trafikkanalyse som legger til grunn at trafikken vil øke med flere tusen biler i døgnet på den østligste delen av veien, mens det i vest mot Kløfta er lagt inn en mindre økning.

– Treffsikker metode

Ifølge direktør for planlegging og drift i Nye Veier, Finn Aasmund Hobbesland, er det lagt inn et forsiktig anslag på trafikkvekst på ny E16.

– Staten har tydelige retningslinjer for hvordan vi skal beregne samfunnsnytte. Vi tar blant annet utgangspunkt i transportvekst og befolkningsvekst, og bruker de beste tilgjengelige regneverktøyene for å regne ut prognoser, sier Hobbesland.

Han sier det ofte er slik at man ikke tar nok høyde for hvor stor trafikkveksten kan bli. På strekningen Grimstad-Kristiansand ble det før ny E18 stipulert en trafikkvekst på to prosent, men nå viser det seg at den reelle veksten ble på fem prosent.

– Hva tenker dere om forskernes skepsis mot regnemåten som brukes?

– Vi synser ikke så mye om det. Det er regionen og kommunene som har ytret behov for ny vei på strekningen E6-Kongsvinger, og metoden vi bruker er utviklet av transportsektoren selv. Det er en anerkjent metode, som også har vist seg å være ganske treffsikker, sier Hobbesland.

Han forstår argumentet med at veibygging er i strid med nullutslippsmålet, men sier at god vei også i mange tilfeller øker kollektivandelen.

– Det har vi sett mange eksempler på, blant annet på Sørlandet, der ny E18 førte til et betydelig løft også for kollektivtransporten.

Høyere fart – mer lønnsomt

Tennøy understreker at hun uttaler seg generelt, og ikke om Nye Veier spesielt når hun kritiserer metoden for å regne samfunnsnytte i veiprosjekter.

– I tillegg til at økt trafikk gir økt nytte, vil samfunnsnytten øke jo høyere fartsgrense som settes på strekningen, fordi bilistene sparer mer tid. Dermed gir 110 km/t høyere samfunnsnytte enn 90 km/t. Hvis argumentet er at veien er til for godstrafikk, er ikke 110 km/t et gyldig argument, for tungtransporten har ikke lov å kjøre så fort, påpeker Tennøy.

Hun viser til at flere land i Europa nå diskuterer å sette ned fartsgrensene av hensyn til miljøet og for å kunne nå egne vedtatte utslippsmål. I Nederland er det besluttet at fartsgrensen på motorveier skal ned fra 130 km/t til 100 km/t på dagtid, ifølge BBC.

– Bilen har mye høyere energiforbruk og utslipp ved 110 kilometer i timen enn ved 90 kilometer i timen, påpeker Tennøy.

Administrerende direktør Bjørne Grimsrud ved TØI mener det er en annen svakhet ved dagens regnemåte:

– Når en ser på nytten av å bygge helt ny vei, bør en også ta med det tapet som kommer som følge av at denne vil trekke betydelig trafikk fra den eksisterende veien, som da vil bli mindre nyttig, påpeker Grimsrud.

Byspredning og industri

Trafikksikkerhet blir ofte brukt som argument for å lage firefelts motorvei med 110 km/t, men ifølge Tennøy kan det også stilles spørsmål ved dette argumentet.

– Risikoen for at noe skjer er større jo høyere hastighet, og risikoen for å dø øker jo også med økt hastighet, påpeker hun.

I Norge bygges det vei for milliarder av kroner. Ny E16 mellom E6 og Kongsvinger er beregnet å koste nærmere ti milliarder kroner. Samtidig har Stortinget vedtatt at biltrafikken i byregionene skal ha en såkalt nullvekst, noe som betyr at de totale trafikkmengdene ikke skal øke. Hele trafikkveksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og til fots. Derfor skal hovedtyngden av ny utbygging av boliger og arbeidsplasser skje konsentrert i tettstedene og kollektivknutepunktene.

Flere forskere har stilt spørsmål ved nytten av veiutbygging i Norge. Er i det hele tatt argumentene som brukes for ny veibygging, gyldige?

Ved siden av at motorvei sparer tid er et argument som ofte trekkes fram at veien vil gi vekst i distriktene. Ifølge Tennøy viser forskning fra NTNU og TØI at det ikke er automatikk i at vei gir vekst i mer spredtbygde områder. Men det som er sikkert, er at vei kan gi såkalt byspredning, eller bilbasert utvikling av næring og boliger langs motorveien.

Vestby og Ås sør for Oslo er eksempler på at eneboliger, rekkehus og næringsområder ble bygget ut fordi den nye veikapasiteten på E6 førte til økt etterspørsel av boliger og arbeidsplasser. Tennøy kaller det bilavhengig utbyggingsmønster.

– Selv om de overordnede føringene tilsier at boligbygging skal skje i tettstedene og nær kollektivknutepunkt, ser vi mange eksempler på denne type utvikling, sier Tennøy, og legger til:

– Et annet moment er at man risikerer å utarme byene. Folk flytter ut av byen for å bo billigere langs veien. I tilfellet E16 kan en se for seg at man får byspredning langs veien, og at man kan argumentere for at for eksempel Skarnes bør utvikles som et knutepunkt, siden det ligger sentralt mellom Kongsvinger og Gardermoen, sier Tennøy.

Forskerne ser også at en motorvei ofte tiltrekker seg næringsvirksomhet som ønsker å etablere seg langs veien.

– Ikea og kjøpesentre er eksempler på virksomheter som gjerne vil ha en slik plassering, påpeker Tennøy.

Mener 0+ alltid bør utredes

Miljøpartiet De Grønne, SV og Venstre har vært de eneste partiene som har tatt til orde for å utrede en såkalt 0+-variant på E16. Det betyr en utbedring av eksisterende vei, samtidig som penger heller investeres i å utbedre jernbane og kollektivtrafikk.

Tennøy mener 0+ alltid bør være med som et av alternativene når man utreder en ny vei.

– Det er mange grunner til det, inkludert at man kan spare penger, areal og CO₂-utslipp til bygging, sier hun.

Kommentarer til denne saken