Gå til sidens hovedinnhold

Fire år av Trump-administrasjonen – er vi etterpåkloke?

Leserinnlegg

Alle som så bildene av storming av Capitol i Washington DC 6. januar, samt vedtaket om å stille presidenten for riksrett 13. januar, tydelig viser tilstanden i det amerikanske samfunnet og politikken etter fire år av Trump-administrasjonen. Politiske uenigheter avgjøres voldsomt i strid med alle demokratiske regler. Inndelingen i det amerikanske samfunnet er dypere enn før. Denne inndelingen mellom meninger har skapt et hat ovenfor hverandre og har utviklet seg videre til en voldsspiral. Dette hatet er farlig, nettopp fordi dette kan spre seg til allierte som en slags «hatsmitte». Vi her hjemme ser tendenser på dette spesielt i sosiale medier.

I løpet av det siste året har vi vært vitne til morderisk rasisme som har gjort folk av farger ofre for politivold i flere amerikanske stater. Demokratiske bevegelser og antifascistiske grupper blir fordømt som «kriminelle» og «terrorister».

Sammen med corona-pandemien har «America first» -politikken utdypet det sosiale skillet i samfunnet. Mens store banker, internettbedrifter og postordreindustrien har økt sin formue med milliarder av amerikanske dollar, har millioner av amerikanske borgere blitt marginalisert sosialt av konsekvensene av krisen.

Innen utenrikspolitikken ser vi på en blanding av internasjonale relasjoner. Politikken for hegemoni overfor nabolandene og dominans i verdenspolitikken, også muligens utøvd av tidligere presidenter, er forsterket av Trump-administrasjonen med sin tilsidesettelse av internasjonal lov og internasjonale institusjoner.

I denne forbindelse er USAs tilbaketrekning fra den globale klimaavtalen, WHO og avvisningen av Den internasjonale straffedomstolen i Haag bare det synlige toppen av isfjellet.

Det er sant at Trump - i motsetning til Nobels fredsprisvinner Obama - ikke har startet en krig på nytt. Ikke desto mindre har han bidratt til å øke spenningen og forverre forholdet mellom USA og Russland ved å fortsette alle militære operasjoner og kansellere de faktisk effektive våpenbegrensningsavtalene med Russland, samt å kreve en enorm opprustning av NATO og for å flytte amerikanske enheter nærmere Russlands grenser. Han underordnet også denne politikken til store amerikanske selskaper, da truslene om sanksjoner mot selskaper som er involvert i North Stream 2-prosjektet. Dette bryter med internasjonal lov.

Trump-administrasjonen viste en lignende holdning til kinesisk politikk og næringsliv. Hans valgperiode inkluderer proteksjonistisk politikk med f. eks. den massive ekskluderingen av teknologikonsernet Huawei, forsøket på å drive videoportalen Tik Tok ut av markedet til fordel for Facebook og Instagram gjennom forbud, og absurde angrep på den politiske ledelsen i Beijing, og hevdet at den var ansvarlig for corona-viruset . Også her ser vi at etterpåklokskapen råder da Presidenten er sperret på blant annet på nevnte sosiale medier da tapet av presidentrollen var et faktum.

Det som er skremmende med denne utviklingen er i hvilken grad den amerikanske administrasjonen har vært i stand til å instrumentalisere nabolandene og andre allierte for å nå sine mål. I Canada ble en representant for Huawei arrestert under årsaksløse påstander; i Storbritannia forblir varsleren Julian Assange i varetektsfengsling fordi det amerikanske rettsvesenet vil tiltale ham for «landssvik». Regjeringen i Colombia trapper opp konfrontasjonen med Venezuela ettersom den er sikret støtte fra Trump-administrasjonen, som har støttet den selvutnevnte presidenten Juan Guaido til det siste. Dessverre kan denne listen utvides med lignende saker og i etterpåklokskapens navn kan man vel kanskje konstatere at et alliert land som Norge, også medlem i FNs sikkerhetsråd; Så burde også vi vært mer på «ballen» og reagert kraftigere på de mange brudd på menneskerettigheter og folkeretten som ofte har fått globale effekter.

Med presidentskiftet i USA er det som betyr noe nå om dette landet og dets regjering finner veien tilbake til å anerkjenne prinsippene i folkeretten, til avspenning og våpenbegrensning, til demokrati hjemme i USA, samt å gjenskape sin rolle som et foregangsland for demokrati internasjonalt. Dette avhenger ikke bare av makthavere og økonomisk mektige, men også av de demokratiske bevegelsene i det amerikanske samfunnet. Nå ønsker vi spesielt demokratiske verktøy velkommen med suksess for den nye kommende amerikanske regjeringen.

Ikke la «hatsmitten» få grobunn her hjemme hvor vi alltid har akseptert andres meninger i demokratiets prosesser og i fremtiden: "være føre var enn etter snar!"

Dan-Viggo Bergtun, President i World Veterans Federation, Lillestrøm

Kommentarer til denne saken