Gå til sidens hovedinnhold

Feilfrie-Erna skulle hatt en hund

Leserinnlegg

Feilfrie-Erna ville aldri blitt anmeldt. Hun ville alltid plukket opp etter hunden sin, om hun hadde en hund. Hun ville aldri drukket alkohol foran sine vakre barn og hun ville absolutt fulgt smittevernsregler i en Pandemi der hun har et enormt ansvar. Om Feilfrie-Erna skulle være uheldig å bryte «regler», ville det være en skam for Feilfrie-Erna å måtte poste et innlegg på sosiale medier om at Feilfrie Erna ikke var så feilfri allikevel.

Mødre og fedre er redde for barnevernet. Redde for å heve stemmen for høyt til barna sine, tenk om naboen hører det. Vi får klump i magen når blålysene nærmer seg bak oss, var vi noe over fartsgrensen på den sletta? Når blålysene fyker forbi oss føler vi en form for lettelse og vi ser en ekstra gang på speedometeret de kommende meterne. Hva er Feilfrie Erna redd for?

Feilfrie-Erna, som viser seg å gjøre verre ting enn å la hundemøkk ligge, er ikke feilfri. Hun er kanskje ikke redd barnevernet, men det er andre mennesker hun nå er «redd». Redd for dommen. Antageligvis er det ikke første gang Erna har brutt en regel, men denne gangen slapp hun ikke unna. Erna slipper ikke unna folket - illsinte nordmenn. Erna skulle nok nå ønske hun hadde en hund å skylde på.

I denne pandemien har jeg nektet barna mine besøk når smitten har herjet og når de har hatt besøk i de «bedre tider» har vi holdt det til ett til to barn fra hver kohort. Det var disse nærkontaktene da Erna. Munnbindet er brukt, selv når jeg har vært uheldig å ha vasket det i skyllemiddel og fått lavendel på hjernen. Jeg har handlet på nett, ikke på kjøpesenter. Jeg har vært mye alene og noen ganger har jeg følt meg ensom. Jeg har savnet klemmer og skulle akkurat nå ønske jeg også kunne bli 60 år, for da skulle også jeg dratt på Geilo. Ikke med Sindre da, såpass feilfri er jeg at jeg går ikke for andres menn. Generelt går jeg ikke etter andre menn.

Jeg undrer meg over om det er greit å kjøpe et par slalåmstøvler som er brukt. Hvor lenge må de stå ute for at det skal være trygt for oss å hente de? Munnbindet skal brukes og selger skal sette skoene ut. Vi har nemlig et maks antall av nærkontakter for nå er det snart Påske og vi har lyst til å være sammen i Påsken. Kvalitetstid uten vente - eller «ordinær» karantene, isolasjon og sykdom. Jeg må også være et godt forbilde for barna våre. Hvorfor skal vi ha besøk eller ha flere nærkontakter enn de? De er barn og de kan takle ensomhet dårlig, for den følelsen er de kanskje ikke kjent med fra tidligere. Kjedsomhet er noe annet. Det skal de klare å takle når mor ikke er lysten på runde tolv av Ludo på en og samme ettermiddag.

Jeg planlegger mitt eget bryllup som skal foregå denne sommeren. Jeg har planer om å følge restriksjoner om antall gjester og jeg regner med at våres foreldre vil være våre gjester denne sommerdagen når vi skal si «ja» til hverandre. Forhåpentligvis sier vi begge ja. Jeg er ikke trist eller sint for at det blir en dag med færre av de vi er glad i. Jeg er glad for at det voksne mennesket jeg er mest glad i skal være der. Om han ikke rømmer i sitt eget bryllup. En mindre mage å mette si. Tiden vi er i er en tid som vi kan sammenligne med når barna spør om for mange spørsmål og vi foreldre til slutt sier «fordi». Hvorfor kan man ikke ha flere gjester når man skal gjøre noe så stort og fantastisk som å gifte seg med den man elsker sommeren 2021? Jo, fordi. «Fordi» Corona.

Allikevel Erna er jeg ikke sint, verken pandemi eller munnbind blir borte ved at jeg uttrykker mitt sinne. Jeg er ikke sint på deg og ikke sint på Sindre. Jeg har ingen planer om å ta en tur på Geilo nå, lage et koldtbord og late som at planen er å dele gjestene på ulike rom etter at tallerken er fylt. Jeg har planer om å fortsette og jeg har en plan om at vi her i familien ikke kan gjøre annet enn å følge de smittevernsregelene som er bestemt. Det du også har lært meg er at det er mulig å være statsminister, men samtidig ikke være feilfri. Jeg leste innlegget ditt og etter å ha lest en så lang unnskyldning til folket tenkte jeg at det kunne være like ydmykende for deg å skrive et enkelt ord, nemlig «unnskyld». En avhandling om den ikke Feilfrie-Erna ble antageligvis ikke lest av så mange, for de hadde nok med å takle sitt sinneutbrudd og kanskje noen ble stresset over at sobrilen denne morgenen ikke lå i dosetten. Forresten, gratulerer med dagen på etterskudd.

Det eneste gode som antageligvis har kommet ut av dette bursdagsselskapet ditt er at jeg har fått en oppdagelse. Jeg kan si til meg selv dette : «Det er greit Susann, du behøver ikke alltid å være den Feilfrie-Susann».

Susann Laache, Komiker og skribent, Bøn

Kommentarer til denne saken