Det hefter usikkerhet ved mange av forslagene, og Opptaksutvalget overser viktige fakta.

Utvalget legger til grunn av norske studenter er blant de eldste i Europa, og de bør komme raskere inn i studier. Problemet er at dette ikke stemmer. Tall fra OECD viser at norske førstegangsstuderende er yngre enn ferske studenter i våre naboland.

En del av forklaringa på høy gjennomsnittsalder for studenter i Norge er at vi har mange deltidsstuderende og høy studietilbøyelighet i alle aldre sammenliknet med mange andre land. Dette er bra! Det viser at vi er på vei mot det selvstendige, tverrpolitiske målet om livslang læring for flest mulig – fordi vi som samfunn trenger omstillingsevnen.

Tvilsom effekt av opptaksprøve

Opptaksutvalget er opptatt av ressursutnyttelse og peker på gevinsten for nasjonaløkonomien når ungdom går rett fra videregående inn i høyere utdanning og så i jobb. Samtidig erkjenner utvalget at vi ikke vet hva som vil skje om vi endrer opptaksordninga. Nye regler gir gjerne ny atferd. Et mulig scenario er at flere unge velger friår mellom det 13-årige skoleløpet og høyere studier dersom opptaksordninga blir én aldersnøytral karakterkvote, null uttelling for forbedringseksamen og bortfall av alle tilleggspoeng.

I stedet for forbedringseksamener, foreslår opptaksutvalget en opptaksprøve som inngangsbillett til høyere utdanning for de som ikke har vitnemål fra videregående. Hvis det, slik utvalget sier, er et problem at folk får for mange sjanser, vil kandidater mest sannsynlig legge enormt med prestisje inn i en opptaksprøve. Den svenske 'högskoleprovet' løftes fram som modell. I Abelia er vi åpne for opptaksprøve som en del av opptakssystemet, men det bør være et tankekors for dem som vektlegger «bortkasta tid» før folk er i gang med studier at mange i Sverige øver i 6–12 måneder før opptaksprøven.

Standpunktkarakterene i videregående skole har dessuten økt jevnt over flere år, det samme har andelen som får toppkarakter. Opptaksutvalget løfter sjøl fram risiko for økt karakterpress i skolen som mulig konsekvens av sine forslag. Med økt karakterjag blant elevene følger økt press rundt vurdering på lærerne.

Å fjerne privatistordningen svekker sosial mobilitet

Myten om privatistordninga er at pengesterke pappa betaler mens Ulrik eller Ulrikke fra Ullern bruker årevis på dyre privatistkurs. Kjempegode resultat fra videregående foredles til ei ubrutt rekke 6'ere, og med påfyll av alders- og tilleggspoeng kommer han eller hun endelig inn på jus, medisin eller Handelshøyskolen.

Ulrik eller Ulrikke fins, men er bare en liten bit av bildet. Privatistene kommer fra alle samfunnslag, og 76 prosent av dem tar et fag for første gang. Majoriteten av dem som forbedrer fag, har karakteren 2 eller 3 fra tidligere. Sonans oppgir at 70 prosent av deres privatister er ferdige etter ett år, 94 prosent etter to år. Majoriteten av dem som får studiekompetanse etter privatiståret søker seg til fag som sykepleie, IT- og lærerstudier; de kvalifiserer seg altså til «vanlige» studier, ikke prestisjestudiene der poenginflasjonen har gått løpsk.

Opptaksutvalget understreker sammenhengen mellom resultat på videregående og gjennomføringsgrad i høyere utdanning. På veien mot eksamen i enkeltfag blir privatistene faglig sterkere, mer selvstendige og mer studieforberedte. Det er dessuten verdt å minne om at privatistordninga omfatter mer enn private skoler. Langt de fleste privatistene forbereder seg til eksamen på egen hånd. Disse mister også muligheten til resultat som kan telle ved opptak med forslaget til ny opptaksmodell.

Alders- og tilleggspoeng

Det er paradoksalt at det er så avgjørende for Opptaksutvalget å sette en stopper for privatistordninga all den tid denne ordninga lenge har vært en del av løsninga på det som ikke har fungert i videregående opplæring. Utfordringene må løses der de faktisk ligger: I videregående skole og i alders- og tilleggspoengene.

Gjennom fullføringsreformen for videregående skole, som snart følges opp gjennom ny opplæringslov, vil elever i videregående kunne få mer tid til å fullføre, få utvida rett til omvalg og rett til mer faglig støtte. Læreplanene som ble innført fra 2020 av skal blant annet legge bedre til rette for tverrfaglighet og dybdelæring. Sett i sammenheng med bedre karriereveiledning og rådgivertjeneste og varsla reform av ungdomsskolen, bør det være mulig å nå målene om mer mestring og mindre frafall. Vi trenger ikke å strupe igjen for forbedringsmulighetene nå fordi vi må kunne forvente at behovet for forbedringseksamener og andre tilbud i privatistordninga vil reduseres kraftig. Påstanden om for gamle studenter og søkere som får for mange sjanser blir både feil diagnose og feil medisin.

Anja Johansen, fagleder for utdanningspolitikk i Abelia, Lillestrøm