Vil du lese alt? Skaff deg RB+ i 8 uker for 99 kroner!
«En 33 år gammel kvinne fra Norge er alvorlig skadet etter å ha falt flere etasjer fra et hotell på Tenerife i går kveld. Ulykken skjedde i 23.30-tiden i går i en gate som heter José González de Puerto Santiago i Santiago del Teide, skriver nødsentralen på Kanariøyene i en pressemelding den 30. juni 2014.»
Jenta som faller fra balkongen høyt der oppe den spanske sommerkvelden er Linn Therese fra Lillestrøm. Det er snart to år siden hun står der så solbrun og glad og smiler til kameraet i sin rosa sommerkjole, og ikke aner at livet hennes skal forandre seg så drastisk samme kveld.
– 29. juni blir med meg for alltid. Det var den siste dagen jeg kunne kjenne sand mellom tærne.
Dette er historien til Linn Therese. Hun er tredjemann ut i RB-serien «Mitt liv», der vi forteller historien til den vanlige mannen i gata. Tanken vår er at alle har en historie. At alle liv byr på dramatikk, glede, oppturer og nedturer. Linn Thereses liv er intet unntak. Jenta som vokser opp uten å vite hvem den biologiske faren hennes er. Som mister sin store ungdomskjærlighet i en bilulykke da hun er 20 år. Som må oppdra sønnen sin alene fordi det ikke fungerer med barnefaren. Og som faller så mange meter fra en balkong den sommerkvelden for snart to år siden.
Linn Therese bor på Vestli i Oslo de ti første årene av sitt liv, før hun flytter til Flateby. Hun bor sammen med mamma Toril og stefaren sin. Hun får en halvsøster og en halvbror, og tenker nesten aldri over at hun har en annen biologisk far der ute et sted.
– Det var mamma som gjaldt, og jeg var lykkelig med tingene sånn som de var. Mamma hadde aldri skjult noe for meg, og jeg viste hva han het og at han hadde stiftet ny familie. Men da jeg var 18 år tok nysgjerrigheten overhånd. Jeg fant fram den gule, tjukke telefonkatalogen og fant ut at han bodde i Rælingen. Så nærme! forteller Linn.
Hun går noen runder med seg selv før hun bestemmer seg for å møte ham. Snakker med noen som vet hvem han er. En dag ringer de hverandre. Hun husker ikke helt hvem som ringer først.
– Vi avtalte å møte hverandre på en café i Lillestrøn. Jeg så at han satt der og det var rart. Men fint også. Jeg fikk vite at jeg hadde to halvbrødre. og at den eldste av dem snart skulle konfirmere seg. Pappa spurte om jeg ville komme i konfirmasjonen. Det var spennende, men mye nytt å forholde seg til. Jeg viste ikke helt hvordan jeg skulle gå fram, husker Linn.
Det blir aldri noen konfirmasjon på Linn. Det blir en begravelse i steden.
– Jeg møtte Kim da vi var 16 år. Og etter det var bare oss to, hele tiden. Han var min store kjærlighet. Vi var sammen i fire år. Og så skjedde bilulykken, forteller Linn.
Det har gått 15 år siden hun kysset ham for aller siste gang.
– Vi hadde vært hos foreldrene mine på Flateby, og jeg skulle følge ham til bussen. Vi sa «ha det» og «elsker deg», og jeg så ham gå inn på bussen. Senere den dagen ble han plukket opp av en kamerat, og de kjørte ut på Gjelleråsen, forteller Linn.
Kim overlever ikke.
– Alt raste for meg. Det var den første store omveltningen i livet mitt. Den første gangen jeg så hvor kort vei det kan være fra det ene til det andre, sier hun.
Hun mister kontakten med faren etter dette. Og litt fotfeste.
– Jeg prøvde egentlig bare å komme meg gjennom dagene og ukene. Jeg gikk litt på skole, og fikk meg jobb på Cubus på Oslo City. Det var en rar tid, husker hun.
Tre år senere møter hun han som skal bli pappaen til Casper. Sønnen som i dag er 10 år.
– Vi ble bestevenner og hang veldig mye sammen. Plutselig en dag gikk vennskapet over til noe mer. Men da jeg ble gravid med Casper, skar det seg mellom oss, forteller Linn.
Hun får seg leilighet i Lørenskog og går gjennom hele graviditeten alene. Hun er 25 år når den lille gutten kommer til verden.
– Å få Casper gjorde at jeg fikk en ny mening med livet mitt. Vi hadde det fint i Lørenskog, og klarte oss bra, forteller Linn Therese.
Men når Casper skal begynne på skolen, får Linn en ny kjæreste.
– Jeg havnet i et dårlig miljø og mistet litt taket på de ansvarene jeg hadde i livet. Det var da alt gikk skeis, sier hun.
Det går tre år med en rotløs tilværelse. Så får Linn nok. Hun vil ha orden på livet sitt igjen. Hun og kjæresten bestemmer seg for å komme seg vekk fra det dårlige miljøet. Først drar de to måneder til Gran Canaria. Men det holder ikke. Derfor setter de seg på flyet til Tenerife den sommeren for snart to år siden.
Linn Therese husker ikke at hun faller. Hun husker en fin kveld med kjæresten sin. En helt vanlig sydenkveld etter en lang dag i sola. Det ble restaurantbesøk med god mat og rødvin, og noen øl på en bar etterpå.
– Vi kom tilbake til hotellet litt før midnatt. Jeg fikk lyst på en røyk og tok med meg vinglasset ut på balkongen. Jeg satte meg på terrassekanten og kjente at livet var fint. Det husker jeg. Den gode følelsen av lykke. Jeg begynte å få orden på livet mitt.
Under balkongen deres er det en utgangsdør på bakkeplan. Det kommer noen ut. Linn Therese strekker litt på seg for å se hvem det er. Hun tror det er det som skjer.
Inne på hotellrommet ligger kjæresten hennes og ser på en film. Plutselig hører han et dunk og noen som skriker.
– Det var ikke jeg som skrek. Det var en dame der nede som så at jeg falt.
Hun faller 12 meter og treffer et lite tak som står ut over utgangsdøra der nede.
Brannmannen som henter ned den bevisstløse kroppen noen minutter senere mener det lille taket redder livet hennes. At det er englevakt hun har, siden hun ikke treffer de harde, blanke marmorflisene på bakken,
– Jeg ble sendt på hovedsykehuset i Santa Cruz. Da jeg våknet to dager senere, spurte de meg om jeg kunne røre beina mine. Det kunne jeg ikke. Så da spurte jeg bare rett ut: Kommer jeg noen gang til å kunne gå igjen? forteller Linn Therese.
Det er den norske konsulen på Tenerife som må oversette ordene til de spanske legene. Ordene som er så vanskelige å si.
– Hun måtte oversette de spanske ordene som betydde at jeg nok aldri kom til å kunne gå igjen. Det var en dramatisk beskjed å få.
Linn Therese må ligge på ryggen i tre uker på det spanske sykehuset uten å røre seg. Nervene i ryggraden er ødelagt og ryggen er brukket fire steder. Alle ribbeina på venstre side er også brukket, og den ene lungen er skadet. Legene mener det er et under at hun overlevde det store fallet. Amazing, sier de.
Etter tre uker går hun gjennom en ni timer lang operasjon.
– Jeg var redd. Det var ryggen min. Og den var ødelagt. Og det var jo en risiko for at jeg aldri kom til å våkne opp igjen etter operasjonen.
Jeg var redd. Det var ryggen min. Og den var ødelagt
Linn Therese Karlsen
Hun får operert inn to stenger for å stabilisere ryggraden. Hun har mamma Toril, lillesøster Karoline og kusine Marita ved siden side. Karoline besvimer første gang hun ser storesøsteren sin ligge der på intensivavdelingen. Mamma Toril er i sjokk. Men hun takker høyere makter for at de fortsatt kan holde hverandre i hendene. At de fortsatt kan snakke sammen. Linns biologiske pappa Jim kommer også ned. Han ordner alt det praktiske. Bruker time etter time i telefonen.
– De ukene der var minst like ille for de rundt meg som for meg, sier Linn.
Etter seks uker får hun komme hjem til Norge. Men operasjonen har ikke vært vellykket, og hun må gjennom en ny operasjon på Ullevål. Så går ferden videre til rehabiliteringssykehuset Sunnaas på Nesodden.
– Så satt jeg der da. I rullestol. Jeg hadde ligget på ryggen i ni uker og skjønte egentlig ikke hvordan ting kom til å bli. Og det var da det gikk opp for meg hva som hadde skjedd med kroppen min. Hva jeg hadde foran meg.
Linn Therese åpner døra hjemme i leiligheten i Lillestrøm. Blandingshunden Emma bjeffer og spinner fram og tilbake rundt rullestolhjulene hennes, mens undulaten Pippen kvitrer og kurrer fornøyd til sitt eget speilbilde inne fra badet et sted.
– Det er oss tre nå. Pippen, Emma og jeg. Det har vært ... ubeskrivelig. Og vanvittig tøft.
Her har hun bodd siden januar i fjor. Hun kom seg gjennom flere lange måneder med opptrening på Sunnaas. Casper bor for tiden hos broren til Linn på grunn av omstendighetene.
– Jeg har vært veldig langt nede i vinter. Men nå er jeg på et bedre sted. Og jeg har blåst liv i drømmen om å kunne gå igjen. Tenk på det!
I dag flyr nemlig Linn Therese til Stavanger sammen med mamma Toril. Hun har bestemt seg for å delta i verdensløpet Wings for Life, som arrangeres over hele verden søndag 8. mai.
– Drømmen min er å kunne gå igjen, og det vil kun være mulig ved å støtte den utrolige jobben Wings for Life gjør hver eneste dag for å hjelpe til med å finne en kur, sier Linn engasjert.
Hun har opprettet en egen side der de som vil kan donere penger. Alt går til organisasjonen.
– Jeg kan ikke løpe. Men jeg jeg vil være der i rullestolen min. Motivasjonen min er sønnen min, Casper. Jeg vil gå igjen. Jeg vil gå for Casper.
Og hun har en liten hemmelighet hun ikke har fortalt til noen. Ikke før nå.
– I sommer har jeg bestemt meg for å falle igjen. Men denne gangen med fallskjerm på.
- Følg Linn Thereses hverdag på bloggen ingenvinger.blogg.no/
3 om Linn Therese: