Troy, Eivind, Jenny, Jorunn, Lilja, Misel, Mathilde og Tilma i samling. Her lærer de ordleker, rytmer, eventyr og sanger.

– Håper alle barnehagebarn får være barn i ett år til

Veslemøy Brekke og Atle Romstad var skeptiske til å sende sønnen Leo til Steinerskolen i Lørenskog. Nå føler de seg som verdens heldigste.
Av
Publisert

Denne uka har en horde med seksåringer gått til skolen for alle første gang. Med det har sannsynligvis mange foreldre kjent på at de gjerne skulle hatt barnet i barnehagen ett år til.

Det finnes en skole i Lørenskog, der lek, språk og sosial utvikling står i fokus dette første året. I klasserommet er det leker istedenfor pulter, friminutt tas når barna har behov og turdager er det mange av.

– Skal være en myk overgang fra barnehage til skole

For mange seksåringer betyr skolestart mindre frilek og bevegelse.

– Det skal være en myk overgang fra skole til barnehage. Ingen pulter, men opplevelser og oppdagelser. Dette er hverdagen til seksåringene på Steinerskolen i Lørenskog, forteller Anne Waagaard, lærer for første klasse.

Mathilde og Tilma koser seg med dukkene. I første klasse lager barna sin egen kjepphest. De syr, stapper sokk, spikker pinne og limer på hår. Dette er et prosjekt som går fra starten av året og fram til jul.

Mathilde og Tilma koser seg med dukkene. I første klasse lager barna sin egen kjepphest. De syr, stapper sokk, spikker pinne og limer på hår. Dette er et prosjekt som går fra starten av året og fram til jul.

– Målet for første klasse er å skape gode relasjoner i barnegruppen. Barna må føle trygghet og ha rom for å kunne være seg selv. Det ligger til grunn for læring. Dette får de gjennom frilek, mener Waagaard. I tillegg til frileken har elevene rytmeleker, sang, samtale, sløyd, håndarbeid, maling, eventyr og turdager.

– Gjennom disse aktivitetene skaper vi undring og begeistring hos barna. Dette vekker nysgjerrigheten og stimulerer til motivasjon for ny kunnskap.

Frilek i fokus

Waagaard forteller om en typisk dag i første klasse:

– Dagen starter med samling. I samlingen synger de og leker seg med rytmer. Mange av barna som var på SFO før skolen, begynner nå å bli sultne. Læreren skjærer opp frukt og de tar en felles fruktpause. Så er det frilek som står i fokus.

Waagaard sier videre at det ikke skal legges føringer for barna, men at klasserommet skal legges til rette for vellykket lek. I begynnelsen av frileken leker ofte barna hver for seg på forskjellige steder i klasserommet, men så forandrer leken seg og etter hvert smelter det hele sammen til en flott felleslek.

– Det er spennende å se at barna blir flinke til å bygge relasjoner.

– Jeg leker hva jeg vil, når jeg vil

På Steinerskolen jobber de med samme eventyr i to uker og etter frileken er det tid for eventyrstund.

– Vi jobber med eventyret gjennom å fortelle og bli fortalt, gjennom dukkespill og annen dramatisering. Jeg ser at eventyr har gode grunnholdninger, som speiler barnet og reflekteres i leken, mener Waagaard og forteller at når de skal spise, så er det elevene som dekker bordet med kopper og tallerkener.

Steinerskolen

  • Steinerskoler, eller Waldorf-skoler, som denne skolen kalles de fleste steder i verden, med unntak av Norge og Danmark, er skoler som bygger på steinerpedagogikk, en utdannelsesfilosofi grunnlagt av den østerrikske filosofen Rudolf Steiner (1861–1925).
  • Det finnes 30 Steinerskoler i Norge.
  • Skolen gir samme kompetanse som offentlig skole, og læreplanen er godkjent av utdanningsdirektoratet.
  • Pedagogikken er antroposofisk inspirert. I undervisningen legges det særlig vekt på humanistiske dannelsesidealer. Kunst og musikk er også integrert i undervisningen.
  • Et mål i Steinerskolen er at elevene skal utvikle et kreativt og lystbetont forhold til egen læring.

– Jeg opplever at det blir en hyggelig stund rundt maten når vi gjør det på denne måten framfor at elevene skal sitte med hver sin matboks.

Etter mat har de utetid i halvannen time. Da brukes utearealene til Steinerbarnehagen, som ligger vegg i vegg. Første klasse har også sitt eget område i skolegården. Når barna er ferdige ute, står kunstneriske fag for tur. Disse fagene består av håndarbeid, sløyd, maling og eurytmi.

-Vi bruker mye sang og vers gjennom hele skoledagen, og hver overgang har en egen sang eller et eget vers. Vi har for eksempel et eget vers for å vaske hender. På denne måten får vi rolige overganger og barna får en naturlig start og slutt på aktiviteten, sier Waagaard.

Skeptiske

Veslemøy Brekke og Atle Romstads sønn, Leo, er klar for andre klasse etter å ha gjennomført første trinn på Steinerskolen i Lørenskog.

– Jeg var skeptisk til Steinerskolen for jeg visste ikke så mye om den, men Leo er et kreativt barn så vi ønsket å undersøke. Etter et infomøte på skolen var jeg ikke lenger i tvil. Jeg møtte fantastiske lærere og foreldre. Pedagogikken imponerte, det var et flott uteområde som møtte meg, og jeg fikk en god følelse av skolen, sier Veslemøy.

Veslemøy Brekke og Atle Romstad ville at sønnen Leo skulle gå på Steinerskolen i Lørenskog. I hånden har Leo et spill han har laget selv, av ting han har funnet ute.ALLE FOTO: CAMILLA PAULSEN

Veslemøy Brekke og Atle Romstad ville at sønnen Leo skulle gå på Steinerskolen i Lørenskog. I hånden har Leo et spill han har laget selv, av ting han har funnet ute.ALLE FOTO: CAMILLA PAULSEN

– Det var selvfølgelig en avveining i forhold til nærhet til klassekamerater og kjørevei, for vi bor på Skjetten. Med kø tar det en halvtime hver vei, men det gjør absolutt ingenting. Vi ser at Leo blomstrer og trives.

– Du verden så heldige vi har vært. Lærerne har en unik måte å følge opp enkeltindividet på, og det er en pedagogisk tanke bak alt de foretar seg.

Atle forteller at Leo begynte å lese av seg selv i vinter.

– Undervisningen foregår på en slik måte at nysgjerrigheten tar overhånd og barna tar initiativ selv.

De liker også at barna lærer praktiske ting, og forteller at de fikk litt bakoversveis når Leo begynte å diskutere sandpapir-grad med bestefar.

– Dette er den beste skolen fordi det er kule leker i første klasse. Ordleker og sånn. Og så kan man leke hva man vil når man vil, sier Leo og viser fram et spill han har laget.

– Viktig med rolig progresjon

– Det handler om å skape forventninger, en rolig progresjon hvor vi gjør dypdykk og hvor alles prestasjon er gode nok. Det enkelte barn opplever egen utvikling uten å sammenligne seg med andre. Sosial kompetanse og relasjonsbygging er en viktig del av dette.

Pedagogisk leder Barane Kesmaei Amin forteller at elevene blir kartlagt og fulgt opp med pedagogiske tiltak og tilpasset opplæring. Hun understreker at det er viktig å ha forskjellige krav til forskjellige barn.

-Den rolige progresjonen er svært viktig for mestring. Vi ser at på nasjonale prøver på femte trinn ligger vi noe under landsgjennomsnittet. Men når vi kommer til åttende trinn ligger vi noe over gjennomsnittet. En viktig del av motivasjonen er å se sin egen progresjon. Bøkene lager barna selv, og de blir tatt vare på, slik at barnet kan gå tilbake til starten av skoleåret og på den måten se hva de har lært og hvor langt de har kommet, forteller Anne Waagaard.

Jenny og Eivind er i gang med å lage mat i kjøkkenkroken. Ernæring er et av fagene på Steinerskolen.

Jenny og Eivind er i gang med å lage mat i kjøkkenkroken. Ernæring er et av fagene på Steinerskolen.

Steinerskolen har godkjenning fra Utdanningsdirektoratet til å utøve barnehage-pedagogikk i første klasse og Amin forteller at mange av barna virkelig «våkner» etter jul i andre klasse.

– Da skjer det masse. Vi ser at de er modne for læring og at det har vært riktig å gi dem tid. Jeg håper dette blir framtiden i alle skoler, og at barna får være «barnehagebarn» ett år til.

Artikkeltags