Hun som alltid er på

Tettstedet Sørumsand har ennå ikke våknet til liv. Men i en tomannsbolig rett ved bygdas andre bensinstasjon, er kubbelysene i vinduene allerede tent.

Tre barn er allerede våkne og påkledd og inngangsdøra står på vidt gap for å ønske journalist og fotograf velkommen. Premissene for at en av landets mest populære bloggere skulle stille til intervju, var krystallklare.

Skulle vi få et inntrykk av hennes virkelige hverdag, måtte vi være med fra starten av. Og i familien Davidsen er det helt vanlig å stå opp klokka fem. På den måten blir morgenen stressfri, ifølge overhodet, Anne Brith. 40-åringen har samlet de blonde lokkene, som hun røper at egentlig er grå, i en topp midt på hodet.

Mange vil huske Anne Brith som deltaker i «Hele Norge baker» på TV3, men nå om dagen er hun mest kjent som en av landets mest leste bloggere. Hun sitter godt plassert i en hvit liggestol med laptopen i fanget. «Bloggestolen», som hun kaller den. Når Anne Brith er i bloggestolen, veit Annika (10), Sven (12), Espen (9) og Christian (3) at de skal la henne jobbe i fred.

– I fjor var Annikas største ønske at vi skulle feire bursdagen hennes det året hun fylte år, ikke i mars året etter, ler Anne Brith.

Annika har fødselsdag i november. Anne Brith innrømmer gladelig at ting ikke alltid går etter planen som enslig firebarnsmor.

I stedet for å mase på mamma, finner ungene fram pålegg og alt annet som trengs til familiefrokosten. Her i huset er reglene klare, alle må bidra. Som alenemor til fire barn, føler ikke Anne Brith at hun har noe annet valg hvis hverdagen skal gå rundt.

– Jeg skal poste et innlegg om brystkreft med tittelen «Tre brødskiver fra døden», sier Anne Brith fra stolen.

– Jeg har alltid rundt 30–40 innlegg liggende klare, og de er kategorisert som A, B og C-innlegg. A-innleggene drar flest lesere. Brystkreftteksten er et slikt og bør helst ut før klokka halv sju. Hun er konsentrert. Arbeidsdagen er i gang.

Blogging er mye tall og statistikk, røper Anne Brith som har bachelorgrad i markedsføring. Hun jobbet som selger i mange år før hun ble et navn på manges lepper.

– Målet mitt var 10.000 unike brukere på bloggen i løpet av én dag, og det har jeg nå nådd. Med 15.000 unike brukere, vet jeg at 75 personer er kontinuerlig pålogget på bloggen min fra klokka sju til ti om kvelden, som er kjernetida. Hvis innlegget jeg legger ut nå når 1.000 personer før klokka ni, kan jeg slappe av litt. Men hvis det derimot bare når 500 personer, må jeg har en ny topp mellom klokka ni og 12. Det er beinhard jobbing, og det er ikke alle folk klar over, konkluderer hun.

– Skal du være en av toppbloggerne i Norge, må du jobbe på denne måten, sier Anne Brith, som tror det kan være en viktig del av nøkkelen til suksessen hun nå opplever, selv om hun presiserer at penger aldri har vært motivasjonen. Det er målene i seg selv hun elsker og som nå gjør at hun og ungene slipper å spise grøt og pannekaker til middag hver eneste dag. At hun endelig kunne kjøpe et tv-spill til måpende barn. At familien snart får seg bil og kanskje drømmehuset.

– Vi er en gjeng. Da vi sparte til bil, var alle med. Ingen stilte spørsmål om hvorfor vi spiste grøt hver dag. Ingen fikk godteri. Alt ble spart i tre måneder. Så ble det råd til en Saab 95-modell. Som for øvrig kollapset i sommer.

– Jeg er nesten glad for at barna mine har opplevd hvordan det er å ha dårlig råd. De gleder seg faktisk over noe så enkelt som at vi har kokt skinke i kjøleskapet. Hvilke barn gleder seg over noe slikt i 2015?

For noen uker siden toppet Anne Briths bloggertilværelse seg. Hun hadde skrevet et innlegg om hvor godt de ansatte i barnehagen til yngstesønnen Christian tok seg av gutten hennes. Teksten nådde utrolige 500.000 mennesker via sosiale medier.

– Hva er det som gjør at et innlegg om en barnehageansatt når en halv million mennesker?

– Du treffer en nerve. Du treffer folks følelser. Gjør at de får tårer i øynene. Innlegg om barn, innlegg med dype følelser, treffer helt klart best, erkjenner hun.

Anne Brith Davidsen bodde faktisk de første seks årene av sitt liv på Sørumsand. Foreldrene, nordlendinger begge to, var såkalte værflyktninger. Men etter hvert ble savnet av Mosjøen for stort og familien på fem flyttet tilbake.

Foreldrene er fortsatt gift og lever i det Anne Brith karakteriserer som harmoni. Hun har lært av ingeniørfaren at med en gang man banner i en diskusjon, så har man tapt. Derfor forsøker hun å alltid holde seg rolig, selv når det koker som verst.

Anne Brith var skoleflink.

– Nesten det man kaller «nerd». Jeg har alltid sagt ifra om ting jeg ikke har likt. Og for det er jeg blitt likt og mislikt. Jeg sier ting rett ut, det er det ikke alle som tåler. Jeg er alt annet enn konfliktsky og lukker aldri øynene for urettferdighet.

I Mosjøen møtte den vevre blondinen er nederlandsk marinesoldat. Han stjal hjertet hennes og hun forlot Norge for å starte et liv i Nederland. Hun var 19, stormforelsket og fikk seg jobb som selger i Hallmark. Han frir og lykken er komplett. Så kommer dagen hvor hun slutter tidligere på jobb og vil overraske forloveden hjemme. Der finner hun i stedet drømmemannen i senga med bestevenninna.

– Jeg nektet å reise hjem til Norge med halen mellom beina. Jeg var 25 år og alle drømmene mine lå i grus. Jeg sluttet i jobben og bestemte meg for å bli flyvertinne, forteller hun.

I årene som flyvertinne tar Anne Brith igjen ungdomstida.

Hun reiser jorda rundt og lever livet. Kaller perioden den beste i sitt liv. Alle venninnene er flyvertinner. En samtale som «kan du kjøpe med det rosa skjerfet fra mannen på det hjørnet i Beijing til uka?» er helt vanlig. Hun reiser fra Kuala Lumpur til Bangkok. Til New York og resten av verdensmetropolene.

Den eneste bekymringen hun har er om leppestiften sitter godt. Hun reiser med tom koffert og får 100 dollar dagen av flyselskapet når hun er på jobb. Kommer hjem med de vakreste skatter.

Så vil hun slå seg til ro. Bosetter seg i Mosjøenen med en ny mann hun har møtt. På tre år får de tre barn, samtidig som de bygger hus og Anne Brith starter bedrift med to andre damer.

– Vi bygde opp en illusjon. Underveis så jeg at ting ikke var bra.

Anne Brith ser ut av vinduet og går nok en gang tilbake til det hun beskriver som de vondeste årene i livet.

– Det var en vond tid. Til slutt var det bare en løsning; å dra. Tilbake til barndomsbygda Sørumsand.

Det er seks år siden Anne Brith pakket sakene sine og tok med de tre ungene til Sørumsand. Her møtte hun raskt en ny mann som resulterte i yngstemann Christian. Forholdet tok slutt, men han bor rett i nærheten og de har delt omsorg for treåringen.

Kjerneleseren på annebrith.no er voksne, kjøpesterke kvinner. Det veit annonsørene. Anne Brith sier hun kan puste litt om dagen. Senke skuldrene. Kjøpe seg sjokoladebrune skinnstøvletter til 2.000 kroner. Hun er ikke vant til en slik tilværelse.

Solskinnshistorien om de barnehageansatte bidro til at Anne Briths mål for 2016 allerede var nådd i 2015. Teksten førte til et antiklimaks. Hva skulle livsstilsbloggeren gjøre nå? Hun tok seg ei uke ferie. Var «av» alt. Det var rett etter hun hadde delt at eldstesønnen Sven i høstferien hadde falt ned fra et tre og fått et alvorlig kutt i den ene nyren. Det holdt på å gå riktig galt. Da Anne Brith delte følelsene sine fra sønnens sykeseng, mistet hun noen følgere. De mente hun utnyttet sønnens ulykke for å få flere lesere.

– Slik var det selvfølgelig ikke. Jeg vil dele det meste med leserne mine. Både gode og dårlige dager.

Hun mener det er derfor hun har klart å få trafikken på bloggen til å gå fra 1.000 unike brukere per dag til mellom 7-15.000 i løpet av sju måneder.

Klokka nærmer seg sju og det er klart for dagens første «snap» på bildedelingstjenesten Snapchat. 7.000 mennesker følger henne hver dag.

– God morgen! Jeg må skynde meg å sette opp håret, ser jeg, som dere ser «jeg ser smashing ut», ler hun inn i mobilen. Det er kun rom for 17 sekunders innhold i en Snapchat, så Anne Brith er blitt god på å være kort.

Det tar ikke mange sekundende før nykommerblogger og komiker Ørjan Burøe responderer.

«Morgenfugl, du! skriver Burøe. Anne Brith er imponert over hvordan kollegaen, som er ektemannen til blogger Marna Haugen, bedre kjent som «Komikerfrue», har klart å få elleville lesertall på kort tid.

Burøe er ikke den eneste som blir vekket av Anne Briths Snapchat. Kvinner i alle aldre følger henne gjennom dagen og sender tilbake bilder og videosnutter fra sin egen hverdag.

– Jeg funderte på hvordan jeg kunne bruke Snapchat for å markedsføre meg, sier hun.

– Nylig annonserte jeg et online bakekurs som går gjennom fire uker, hvor jeg deler fire kakeoppskrifter, gjennom tjenesten. Jeg bygde opp forventningene en stund, sa at hvis dere følger meg klokka 9 den morgenen på Snapchat, så skal dere få et tilbud.

Bakekurset ble utsolgt i løpet av to minutter den dagen. Så stor kraft har sosiale medier.

– Folk tror du tjener en del?

– De fem første årene hvor jeg drev bakebloggen Villa Perlesukker, hadde jeg null reklame og jeg tjente ikke ei krone på bloggen. Det vil si at jeg har bygd opp troverdighet. Jeg sa nei, og sier fortsatt nei, til mange sponsorer. Jeg ser an produktene veldig. Jeg kunne for eksempel aldri ha reklamert for et kredittkort som var rettet mot yngre målgrupper. Da får jeg heller tjene litt mindre penger den måneden. Jeg selger ikke sjela mi!

– Jeg jobber sju dager i uka. 12 timer om dagen. 356 dager i året. I fire år jobbet jeg uten lønn. Det glemmer mange. I 2016 tjener jeg kanskje min første million. Men det har kostet.

Nå tar annonsør på annonsør kontakt. Anne Brith får stadig melding om at et nytt produkt venter på henne på postkontoret. Nylig sendte noen en radiator. Hva i all verden skal jeg med en radiator? spurte hun den like forfjamsede dama bak skranken.

Anne Brith spiser avokado til frokost. Hun dropper kaffen da hun kun drikker kaffe med melk og hudpleieren hennes har sagt at melk kan være årsaken til hudproblemene.

– Nå må jeg sjekke tallene, utbryter hun og flyr bort til mobilen for å sjekke om kreftinnlegget har gått bra.

– Jeg har alltid lesertall i bakhodet, innrømmer hun og returnerer til frokostbordet.

– Har du oppgaveinnlevering i dag, Annika?

– Nei, det er neste uke.

– Er det i dag du skal ta sprøyta? Skal mamma holde deg i hånda, spøker hun.

Espen viser mamma lekser fra tidligere i uka.

– Wow, alt riktig jo!

– Målet er at Espen skal få godkjent alle leksene fram til jul, forteller hun.

– Mamma er snill, men streng. Hun er en helt vanlig mamma, mener Espen.

– Mange i klassen tror vi spiser kake hver dag, da, ler han.

– Men det gjør vi ikke. Og jeg hadde null hull da jeg var hos tannlegen i går!

Anne Brith var ikke med for å holde Espen i hånda. Det gjør hun sjelden. Hun er opptatt av å ikke sy puter under armene på ungene. Barna må sykle eller gå til skolen selv. Smøre sin egen skolemat og nye skiver når skoledagen er over. Dekke på bordet, ta av bordet.

Det er uka hvor yngstemann Christian er hos pappaen sin. Anne Brith kjenner det dypt inne i hjerterota når søndagskvelden kommer og det er klart for pappauka. Noen ganger sitter hun med tårer i øynene i bilen på parkeringsplassen utenfor barnehagen når Christian er levert mandag morgen.

– Innerst inne tror jeg ikke det er bra for barn å bo 50/50 hos mor og far. Flere voksne burde legge egne følelser til side. Christian sa til meg en dag; «alle barna i barnehagen bor i ett hus. Jeg bor i to hus, mamma.» Klart det stikker i hjertet. Mange vil nok være uenige med meg, men jeg tror faktisk at mødre har en sterkere binding til barna sine enn fedre. Sier man det høyt, blir man lynsjet.

– Du må pusse tennene, Annika. Og så må du lage skolemat!

Barna tar på seg ytterjakkene og er klare for en ny skoledag. De må gå eller sykle i dag og.

– Men du, jeg må være ute på Instagram før klokka er åtte!

– Er du noen ganger «helt av»?

– Altfor sjeldent. Definitivt! Jeg har et spennende møte i dag. Går ting i boks nå, er som sagt 2016-lønna trygg.

Anne Brith hadde drevet kakebloggen villaperlesukker.no i flere år da TV 3 tok kontakt i 2012. De skulle produsere realityserien «Hele Norge baker». Ville Anne Brith være en av deltakerne?

I blogginnlegget «Sannheten om hele Norge baker» forteller Anne Brith hvordan hun opplevde innspillingen. Det var to år etter at serien var ferdiginnspilt. Det Anne Brith kanskje ble mest kjent for i serien, var da hun nektet å hjelpe konkurrent Ida Gran med å lage et kremmerhus i finalen. Hun fikk «bitch»-stempelet.

– Å, som jeg angrer på det kremmerhuset!, sier hun i dag.

– Det som ikke ble vist var at jeg faktisk hjalp Ida med noe i hver eneste episode. Jeg er en person som sjelden tenker på meg selv, og måten jeg ble framstilt på opplevde jeg som urettferdig. Vi fikk beskjed om å se sure ut en gang kameraet sveipet over oss. Da vinneren ble utropt, viste de selvfølgelig mitt sure ansikt. De fikk meg også til å si at jeg var den beste i Norge på å lage marsipanroser. Da innslaget ble vist på tv, ringte jeg inn til TV 3 og gråt.

Hun sier opplevelsen med «Hele Norge baker» gjør at hun aldri vil stille opp i et tv-program igjen.

– Hvis ikke «Skal vi danse?» ringer, da.

Etter at «Hele Norge baker»-bølgen har lagt seg realiserer Anne Brith sin store drøm. Hun åpner sitt eget lille konditori på Sørumsand og døper det selvsagt Villa Perlesukker. Hun jobber døgnet rundt. Bestillingene strømmer inn, ofte fra kjendiser. Men hun tar ikke ut lønn. Det er ikke penger nok å hente. Planen var å åpne en avdeling i hovedstaden nå i høst, men drømmen rakner.

Hun legger alt med navnet Villa Perlesukker dødt. Både bakeri og blogg. Fra nå av er det bare Anne Brith. Den nakne Anne Brith som dreier seg om mer enn kaker. Hun kjøper domenet annebrith.no, men møter skepsis. Du har ødelagt merkevaren din, sier mange. I stedet firedobler antall lesere seg på kort tid. Anne Brith deler sine innerste følelser. Legger ikke lokk på noe. Hun blir en del av bloggefamilien i det 2014-etablerte firmaet United bloggers, som senere skiftet navn til United Influencers.

– Jeg, og kun jeg, bestemmer hva som skal på bloggen, understreker hun.

– Merker du at folk har respekt for deg?

– Ja. Men ingen andre kjemper for deg. Man må kjempe for seg selv.

– Nå må jeg bare krølle håret før vi reiser til kontoret, sier Anne Brith og steller seg foran høyspeilet på soverommet. Jeg er veldig lite opptatt av utseendet. Men nå har jeg fått meg extensions, sier hun og ler høyt. Alle bloggere har jo extentions og løsvipper!

– Jeg har i grunnen aldri tenkt over at jeg ikke har øyebryn. Men jeg får stadig henvendelser fra følgerne mine på at dette må jeg gjøre noe med. Så nå har jeg begynt å bruke øyebrynsskygge, ler hun igjen.

– Vet du det at når man googler Anne Brith, så er det første som kommer opp «bryn» og «føflekk»?

Ved et tilfelle var all hvit sjokolade på Sørumsand utsolgt fordi Anne Brith hadde brukt ingrediensen i ei kakeoppskrift på bloggen dagen før.

– Hvordan er det å stikke seg ut her på Sørumsand?

– Janteloven står sterkt på alle småsteder generelt. En god del av sørumsandsokningene har bodd her hele livet. Man føler at man blir litt skult på og ikke blir tatt inn i varmen. Det er nok gjengs for alle småplasser. Jeg er en sterk person med sterke meninger som ikke er redd for å gå inn i en diskusjon. Jeg takler ikke mobbing og har en veldig rettferdighetssans. Når det er snakk om mobbing på skolen, sier jeg alltid; start med foreldrene!

– Hvilke kommentarer på bloggen går innpå deg?

– De kommentarene som går på at jeg er en dårlig mor. Det folk ikke veit er at jeg har gitt opp mitt sosiale liv fullstendig. Ungene er alltid med meg.

Vi forflytter oss fra bygd til by. Anne Brith flyr opp trappene fra parkeringshuset på Aker Brygge. Helene på de flunkende nye skinnstøvlettene er skyhøye. Antrekket, en stram olabukse og «cowboy»-skjorte, er sponset av KappAhl. Skinnjakka er fra 90-tallet.

– Vi må innom Joe & The juice for å kjøpe spinatjuice til agenten min, geleider hun.

Hun filmer mannen som lager juicen, spør om han vil ha litt gratis reklame og legger ut snutten på Snapchat umiddelbart. Så haster vi opp til kontoret hvor Norges mest populære bloggere er samlet. Basen til United Influencers. Det er mye klemming og utveksling av ros for antrekk og innlegg. Anne Brith sier hun elsker positiviteten som rår her. Hun kjenner på at alle vil hverandre vel. Selv blir hun kalt «mora» her på huset.

– Vi hadde en kick off hvor Anne Brith holdt et foredrag. Jeg lærte så mye og fikk flere lesere umiddelbart, forteller treningsblogger Caroline Wergeland.

– Måten hun jobber på er helt rå. Hun er en skikkelig forretningskvinne som deler alt, det motsatte av en rosablogger. Den livslysten og råskapen gjør at man blir giret på å gjøre ting like bra. Anne Brith blogger ikke bare for å blogge. Hun har virkelig gjort mye for dette selskapet, mener Wergeland.

Det tikker inn en sms fra Anne Briths kjæreste. «Forstår at jeg ikke er øverst på prioriteringslista di i dag», kommer det spøkefullt. Hun er nyforelsket, Anne Brith, og nylig ble hun fridd til. Den utvalgte er en trønder hun møtte på datingsiden Sukker.

Idet hun var i ferd med å slette profilen sin, kommer det opp en såkalt match. Hun sender en melding og elsker svaret hans. Finansmannen er ny i gamet og hadde opprettet profil på Sukker samme dag. Den kvelden sletter de begge profilen sin. Siden har det vært Kim og Anne Brith. Og under et bloggseminar nylig, gikk kjæresten, som hun kaller stabiliteten selv, ned på kne.

– Det er høye forventninger til bryllupet. Ingen andre av landets toppbloggere skal gifte seg, sier Anne Brith. Får hun avtalen hun har snakket om i boks, kan hele bryllupet være sponset. Det blir stort på alle måter, lover hun.

Anne Brith mener mange av dagens bloggere er selvsentrerte.

– Mange skriver og legger ut bilder av kun seg selv. Det blir litt sånn; se på meg, se på meg, se på meg! Og så svarer de ikke på kommentarene som blir lagt igjen på bloggen. Selv tror jeg på toveiskommunikasjon. Jeg følger de fleste som har hashtag baking på Instagram. Legger ofte igjen et hjerte eller en kommentar. Fordi jeg har en oppriktig interesse for baking, det har jeg alltid hatt. Jeg tror mer på det å være interessert i hva andre gjør. Jeg har alltid noe Thomas Moen, som startet blogg.no, sa til meg i bakhodet; Serve your tribe! Jeg vil være der for leserne mine.

- Bloggerne er de nye opinionslederne

– Er det noen innlegg du angrer på?

– Jeg skulle nok ha involvert Kim mer i de innleggene som handler om han. Selv skulle jeg gjerne ha skrevet mer om hverdagsfrustrasjonen i et forhold, men det vil ikke Kim, og det respekterer jeg.

Hun sier hun kunne ha levd slik mange av unge, populære bloggere lever.

– Alt i huset mitt kunne vært sponset. Men jeg velger å beholde min billige IKEA-sofa. Hvilke signaler sender jeg hvis jeg tar imot alt? Trenger jeg det? tenker jeg. Må jeg ha det fineste hver sesong? Jeg blir i alle fall ikke lykkeligere av det. Søsken splittes på flyktningemottakene rett utenfor husene våre, og så har jeg liksom feil sofa? Hvilke verdier gir det ungene mine?

– Den dagen jeg skriver for å tilfredsstille sponsorne mine, er det slutt. Jeg velger selv alle emnene jeg vil belyse.

– Hvem hadde rollen som bloggerne for 50 år siden?

– Kanskje journalistene og politikerne. Jeg synes selv jeg gjør en bedre jobb enn en journalist som skriver om baking og mat. Men jeg tror journalister bryr seg genuint mer om andre enn det bloggere gjør.

– Hva ønsker du å bli anerkjent for annet en antall klikk?

– Ærlighet, åpenhet. Og så vil jeg være best på baking.

– United bloggers har byttet navn til United Influencers. Hvor stor innflytelse har du egentlig?

– Jeg har nok mer innflytelse enn jeg tror. Jeg opplever at hvis jeg blir forbannet for noe, så blir 100.000 andre forbannet for det samme.

– Jeg vil helst ha gladsaker på bloggen. Man er jo en meningsbærer og må være forsiktig med hva man sier og hvordan man ordlegger seg.

– Er man 18 år har man ikke den lærdommen, den erfaringen. Jeg er 40 og full av grå hår. Leserne mine er eldre. Det er en ærlig voksenblogg. Jeg sier ting som de er.

– Hva skal vi i lokalavisene gjøre for å få like mange lesere som deg?

– Dere er for kjedelige! sier hun rett ut.

– Våg å tenke nytt uten å bli Se og Hør. Tør å gi yngre mennesker spalteplass.

– Hva går man glipp av ved å ikke lese bloggen din?

– Vanlig folkeskikk. Hvordan man er jordnær og ydmyk. I Norge er vi altfor harde mot hverandre. Jeg håper nestekjærligheten min kan inspirere.