Nå nylig stod det å lese i RB om barn med ikke-vestlig opphav som ble plassert i samme klasse. Som pedagog er dette urovekkende. Det ble trukket paralleller med apartheid i Sør-Afrika. Heldigvis er det langt igjen til apartheid tilstander i Norge den gangen Separate Amenities Acts (1953) og Bantu Education Act (1953), under utdanningsminister Hendrik Verwoerd, bestemte at svarte barn ikke hadde behov for en europeisk læreplan, og at det ville være unødvendig, og til og med absurd, å lære et svart barn matematikk, fordi hun aldri ville bruke det i praksis, men vi skal alltid være på vakt i Norge. Et lignende forsøk ble gjort i 2011 på Bjerke videregående skole i Oslo.

I forrige århundre uttalte den nå avdøde britisk-jamaicanske sosiologen, Stuart Hall, at "Evnen til å leve med forskjell er etter mitt syn det kommende spørsmålet om det tjueførste århundre". Stuart Hall minner oss at «kulturelt mangfold i økende grad er skjebnen til den moderne verden, og etnisk absolutisme er et regressivt trekk ved senmodernitet, den største faren nå oppstår fra former for nasjonal og kulturell identitet - ny eller gammel - som forsøker å sikre deres identitet ved å vedta lukkede versjoner av kultur eller samfunn og ved å nekte å engasjere seg- … med de vanskelige problemene som oppstår ved å prøve å leve med forskjell». Løsningen er ikke klasseinndeling etter etnisitet, men dialog og interkulturell forståelse.

Nærmere 40% av studentmassen i grunnskolen i Oslo har minoritetsbakgrunn. Nesten en av fem personer i Norge er innvandrere. Vi ser den samme trenden i USA. For eksempel har prosentandelen av de som identifiserer seg som hvit alene under 16 år falt fra 61 prosent til 50 prosent mellom 2000 og 2019 . Slike statistikker kan misbrukes/brukes til diverse formål. Poenget er ikke å skremme med tall, men forstå at dette er en global og irreversibel prosess. Vi har sett de stygge scenene i USA de siste fire årene som kulminerte i angrepet på Kongressen. Dette er et resultat av en politikk som forsøker å eliminere forskjell. Det er av den grunn at begreper som strukturell rasisme, hvitt privilegium og kritisk rase teori får mer og ikke mindre trekkraft selv i Norge. Det nytter ikke å si at disse begreper er importert fra USA og dermed ugyldige i norsk sammenheng. De som drepte Benjamin Hermansen var tilhengere av en ideologi (nynazisme) som hadde sin opprinnelse i et annet land. Det samme gjelder det omstridte amerikanske sørstatsflagget som fortsatt er populær i noen kretser i Norge.

Stuart spør hvordan mennesker fra forskjellige kulturer, bakgrunn, språk, religiøs tro og en rekke andre divergerende måter å være på, som er sammensatt i de samme symbolske verdenene, kan sameksistere harmonisk. Mens han anerkjenner fellestrekkene vi deler, peker han likevel på de forskjellige historiske banene som produserer individer. "Jeg kan ikke late som jeg er deg. Jeg kjenner ikke din erfaring. Jeg kan ikke leve livet fra hodet ditt. Så vårt samliv må avhenge av en kompromiss, en prosess med oversettelse", skriver han.

Paul Thomas, Professor i pedagogikk, Universitetet i Sørøst Norge, Kløfta