Torsdag kveld samlet stats- og regjeringssjefene i EU seg til et hasteinnkalt toppmøte i Brussel.

Der ga de politisk tilslutning til en ny pakke med sanksjoner som ifølge de europeiske lederne vil få «massive» konsekvenser for den russiske økonomien som følge av invasjonen av Ukraina.

Sanksjonene vil dekke finanssektoren, energi- og transportsektorene og teknologi som kan brukes både militært og sivilt, skriver stats- og regjeringssjefene i en felles erklæring. Det varsles også innstramminger i visumreglene for russere, forbud mot eksport av noen typer produkter til Russland og sanksjoner direkte rettet mot navngitte russiske personer og selskaper.

EU-erklæringen kommer etter at også USA, Storbritannia og Canada torsdag kunngjorde omfattende sanksjoner mot Russland og kretsen rundt president Vladimir Putin.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har bekreftet at Norge kommer til å slutte seg til sanksjonene fra EU.

Økonomiske sanksjoner

Tidligere torsdag sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen at sanksjonspakken sterkt vil begrense Russland tilgang til kapital.

– Disse sanksjonene vil svekke Russlands økonomiske vekst, øke lånekostnadene, øke inflasjonen, øke kapitalflukten og gradvis svekke landets industri, sa hun på en pressekonferanse sammen med EUs president Charles Michel og Nato-sjef Jens Stoltenberg.

I tillegg vil EU forsøke å strupe Russlands tilgang til høyteknologi og programvare.

– Tiltakene våre vil svekke Russlands teknologiske posisjon på akkurat de nøkkelområdene som eliten tjener mest penger på, advarte von der Leyen.

Uenighet om Swift

Det har likevel ikke vært full enighet innad i EU om sanksjonene.

Et spørsmål som har splittet medlemslandene, er om Russland skal utestenges fra det internasjonale betalingssystemet Swift.

Flere ledere understreket på vei inn til toppmøtet torsdag at forslaget ikke er tatt av bordet.

– Dette er én av beslutningene vi må ta, sa Slovenias statsminister Janez Jansa på vei inn til møtet.

Latvias statsminister Arturs Kristjanis Karins ga støtte til å kaste Russland ut av det internasjonale betalingssystemet.

– Men det som er avgjørende, er at det kun vil fungere hvis det gjelder globalt. Det vil ikke være nok at bare Europa eller noen andre gjør det, alle må gjøre det sammen, sa Karins.

Opp til Europa

Da USAs president Joe Biden fikk spørsmål om Swift i Washington, signaliserte han det blir opp til europeiske ledere å avgjøre denne saken.

– Dette er alltid en mulighet, men akkurat nå er det ikke den posisjonen resten av Europa ønsker å ta, sa Biden.

En EU-diplomat som uttaler seg på betingelse av anonymitet, forklarer skepsisen med at utestengelse av Russland fra Swift også vil få negative konsekvenser for flere EU-land. Samtidig har det vært uenighet om hvor effektivt et slikt tiltak vil være.

– Det betyr ikke at Swift er utelukket, sier diplomatkilden.

– Men akkurat nå ses ikke Swift på som noe som ville hatt stor effekt.

Vil ramme oligarker

Ifølge diplomatkilden er det likevel klart at den russiske finanssektoren vil bli hardt rammet av den pakken EU-landene nå er enige om.

Kilden sier det også vil bli innført tiltak som vil gjøre det vanskelig for industrien å få tak i reservedeler, noe som på sikt kan bli lammende for russisk produksjon.

Samtidig legger EU opp til å listeføre oligarker og andre sentrale personer i kretsen rundt Kreml og Russlands president Vladimir Putin.

Disse personene kan blant annet bli ilagt innreiseforbud.

Sanksjonslistene kan også bli utvidet på et senere tidspunkt, i tillegg til at EU har begynt å jobbe med et separat sett med sanksjoner rettet mot Hviterussland.

Kostnad for Putin

Også i USA, Storbritannia og Canada inngår kansellering av eksportlisenser, struping av russiske bankers tilgang til kapital og listeføring av oligarker og andre personer i Putins krets i sanksjonspakkene.

– Putin valgte denne krigen. Nå må han og landet hans bære konsekvensene, sa Biden da han kunngjorde de amerikanske sanksjonene i en fjernsynstale torsdag kveld norsk tid.

Han la vekt på at sanksjonene er samordnet internasjonalt, slik at Russlands evne til å gjennomføre transaksjoner i dollar, pund, euro og yen vil bli sterkt begrenset.

Storbritannias statsminister Boris Johnson presenterte den britiske sanksjonspakken i Parlamentet. Han forklarte at sanksjonene er ment å maksimere den økonomiske prisen som Putin må betale for sin aggresjon mot Ukraina.

– Vladimir Putin vil aldri kunne vaske Ukrainas blod fra hendene sine, sa Johnson til de folkevalgte.

Russland vil svare

Russland gjør det for sin del klart at landet kommer til å svare på «uvennlige» skritt fra EU.

«I samsvar med gjensidighetsprinsippet, som er grunnleggende for folkeretten, vil vi treffe tøffe gjengjeldelsestiltak», skriver utenriksdepartementet i Moskva i en uttalelse torsdag.

Ifølge EU-diplomaten er dette som ventet.

– Vi forbereder oss på motsanksjoner. Vi forbereder oss på flyktninger. Vi forbereder oss på energisiden, og har gjort det i ukevis. Dette arbeidet pågår.

Luxembourgs statsminister Xavier Bettell minner om at også fred har en pris.

– Dette blir dyrt, også for oss, sa han på vei inn til EU-toppmøtet.

– Vi må være oss bevisst hva fred på kontinentet koster, også for oss.