Et uforglemmelig år

Livet kommer tilbake.

Livet kommer tilbake. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg 

En trygg havn.

Den svake lave vintersolen lyste inn gjennom vinduet på Ahus og traff min ektefelle som fredfullt stirret forbi meg og ut mot en slags frihet der ute. En frihet uten smerter og engstelse for dødens grusomme hemmeligheter som jeg nå antok ville vise seg.

Dette fredfulle øyeblikk hun opplevde smittet over på meg som var der. Som i trance bøyde jeg over henne og tok det siste farvel, ved en lett berøring og ett svakt uhørlig takk for 55 års kjærlighet. Så det var slik døden kunne opptre uten dramatikk.

Etter at alle formalitetene var ordnet , og alle kondolanser (Dårlig ord for støtte egentlig ) var mottatt, så kom dette som alle snakket om før hun gikk bort........Sorgen......sorgreaksjon......tungsinnet.......gråten......sinne.....urettferdighet. Ett år har straks gått. Tid for evaluering.

Jeg praktiserte Ventesorg, da sykeleiet var langvarig.

Jeg praktiserte Akseptsorg, da utgangen var tidlig gitt.

Var dette nok? Ikke helt.

Jeg tok i mot tilbud å være med i en sorggruppe med 8 likesinnede for fem måneder siden i regi av Øvre Rælingen Kirke, utarbeidet i samarbeid med Ahus.

Det er klart at det var sterkt å fortelle om sine følelser i en slik gruppe. Men alle var jo egentlig i samme båt. For at denne båten skulle komme seg videre mot den trygge havna langt der fremme, som tilsvarte formålsparagrafen, . og ikke bare seile uten mål og mening, så måtte mannskapet bidra på hver sin måte.

Kirken stilte med kaptein og styrmann, og draftet var utarbeidet av Ahus. Vi som mannskap ga god kraft til fremdriften, ved å fortelle hverandre om den enkeltes sorg, og grep man burde prøve å ta, for å komme til denne trygge havna.

Etter fem måneder så hadde vi blitt en sammensveiset gjeng som hjalp hverandre fremover i sorg og glede, og oppnådde et unikt vennskap.

Nå i disse dager har vi ankret opp i denne trygge havna og blitt defibrert, fått en «sjelelig attest» og en manual som vil hjelpe oss i fremtiden.

Takk til Rederiet Øvre Rælingen Kirke.

Sorgen har blitt til å leve med.

Dagfinn Johansen, Blogger, Finstadjordet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken