Sverre og noen kamerater startet små markeringer som irriterte nazimyndighetene. De ble innbrakt til politiet, men fikk gå etter en kraftig skjennepreken.

Høsten 1942, da han var 16 år, ble han vervet av Milorg. Da hadde han en tid distribuert illegale aviser på Strømmen. Milorg ønsket at Sverre søkte jobb på flyplassen på Kjeller som hjelpegutt, de trengte folk på «innsiden». På flyplassen avfotograferte han i smug hemmelige kart og bilder. Det var en livsfarlig virksomhet. Etter tre måneder forsto Sverre at han var i ferd med å bli avslørt og flyktet til Sverige februar i 1943.

I juli 1944, da han fylte 18 år, ble han innrullert i de norske polititroppene i Sverige. Han tjenestegjorde i 2. feltbataljon, 2. tropp. De ble overført til Kallax-basen ved Luleå i desember 1944. Derfra ble hans bataljon og tropp fløyet til Høybuktmoen ved Kirkenes like over nyttår 1945. De tok seg fram til Sandnes i Varanger, deretter til Polmak før de fulgte Tanaelva og Karasjokka til Karasjok som de nådde i slutten av april. Da hadde de gått 40 mil med tung oppakning.

Karasjok var minelagt. 1. mai 1945 var det en demonstrasjon om hvordan store miner skulle uskadeliggjøres. Minen eksploderte, og 22 norske politisoldater ble drept. En av dem som døde i ulykken var Sverres beste venn Odd Vangen fra Strømmen. Sverre hadde fri fra tjeneste den dagen, men ulykken satte dype spor.

Fra Karasjok gikk bataljonen videre mot Lakselv. Det ble ytterligere 20 mil på ski i sterk kulde og mye snø. Fra Lakselv ble de fraktet med båter gjennom minelagt farvann til Sørreisa i Troms. Her var Sverre med på minerydding fram til han ble dimittert 31. oktober 1945. Fortsatt bare 18 år gammel.

Sverre Ruud var en av de siste gjenlevende norske politisoldatene fra andre verdenskrig. Etter krigen arbeidet Sverre Ruud noen år ved Romerike politikammer. Deretter var han innkjøpsansvarlig ved Dyno/Dynea fabrikker fram til pensjonsalder.

Sverre var idrettsmann gjennom hele livet. Løping og etter hvert langløp ble hans store interesse. Helt fram til det siste var han fysisk aktiv og gikk sine daglige turer. Sverre mistet sin kone Kirsten høsten 2020 etter 72 års ekteskap.

Sverre Ruud var livsglad og munter, seriøs og engasjert, omsorgsfull og sterkt til stede. Vi er mange som vil savne ham. Våre tanker går til datteren Irene og hennes familie.