Gå til sidens hovedinnhold

Er en ny storkrig på vei?

Kronikk

Etter en betydelig eskalering av konflikten mellom Ukraina og Russland de siste dagene er det grunn til å spørre seg om dette vil true verdensfreden. Det vil under alle omstendigheter true mange allianser og i verste fall starte en krig mellom landene som kan inkludere både de allierte av Russland og de allierte av Ukraina i vest ved NATO med USA i spissen. Her hjemme i Norge bør vi være bekymret. Konflikten handler om landområder, makt, sikkerhet og ikke minst historie.

Litt historie om konflikten

Ukraina grenser både til Russland og deler av NATO land som Polen, Ungarn og Slovakia. Ukraina med sine 45 millioner innbyggere og Russlands 145 millioner lever alle med en gammel historie fylt av store konflikter. Etter en etterkrigstid i tilsynelatende god harmoni, med den kalde krigen som et bakteppe, helt tilbake til 1945, erklærte Ukraina seg som en selvstendig stat i 1991 etter Sovjetunionens fall. Allerede i 2008 startet NATO med tilbud å inkludere landet i sin vestlige allianse. Men nesten 20% som var etniske russere var sterkt uenige i en vestlige tilknytning.

Interne uroligheter

Uenighetene eskalerte gjennom store demonstrasjoner i 2013 og 2014 som vi alle husker fra KIEV og Maidan plassen. Den sittende russervennlige presidenten ble avsatt og erstattet med en vestlig orientert regjering uten at en demokratisk valgprosess ble gjennomført. Russland derimot mente at vesten han provosert frem konflikten for å frembringe en avtale med EU og ”innlosjering” av NATOs ideer. Dette så Russland som en stor vestlig trussel. Vesten mente derimot at den autoritære og korrupte regjeringen, samt behandlingen av meningsytringer i befolkningen under demonstrasjonene ikke kunne aksepteres og refererte til den internasjonale folkeretten.

Krim

Situasjonen ble ytterligere tilspisset etter at uenigheter om Krim. Der ble det gjennomført et valg i 2014 blant befolkning på Krim og nesten alle der stemte for en tilhørighet til Russland. Russerne argumenterte med at de var bekymret for at Krim skulle benyttes for å etablere en NATO base der og at de på en måte hadde ”historisk hevd” på området. Hovedgrunnen var nok at de hadde en marinebase der som inngikk i en avtale fra sin tid tilbake til 1991. Marinebasen der har historisk vært viktig rent internasjonalt for å sikre området fra eventuelle asiatiske inngrep i Europa. Valget ble aldri erkjent av vesten som mente at Krim ble annektert av Russland. Siden den gang har situasjonen trigget til opprør blant russervennlige i provinsene Donetsk og Luhansk i østre delen i Ukraina.

Øst Ukraina

Situasjonen på Krim har også trigget frem nasjonalismen og selvstendighets-ønske i Ukraina. På den annen side har de russervennlige provinsene, med støtte fra Russland, kjempet for frigjørelse fra Ukraina. Denne konflikten har gradvis utviklet seg til å bli en mer internasjonalt trussel for verdensfreden. Selv om en fredsavtale forhandlet frem av OSSE, (Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa) mellom partene i 2014, har konflikten kostet over 14 000 menneskeliv og stadig flere dør daglig. Mange er blitt skadet og vi aner ikke konsekvensene av de mange mentale skader blant befolkningen i disse områdene som blir vanskelige å hanskes med i fremtiden.

Presidentskifte i USA

Etter valget i USA mente mange at det som betyr noe, etter at president Biden hadde tiltrådt, var om USA kunne finne veien tilbake til å anerkjenne prinsippene i folkeretten, til avspenning og våpenbegrensning, til demokrati hjemme i USA, samt å gjenskape sin rolle som et foregangsland for demokratiet internasjonalt. Dette måtte avhenge, ikke bare av makthavere og internasjonale samarbeidsavtaler, men også av de demokratiske bevegelsene i det internasjonale samfunnet. Den gang ønsket vi spesielt demokratiske verktøy velkommen, men var spent på hva resultatet så langt har blitt. Resultatet kan vi se nå. USA, gjennom NATO, ønsker å gå tilbake til tiden før Trump og har øket sitt fokus for verdensherredømme i skjul av den pågående pandemien med trusler, og provoseringer i verdensbilde.

NATO/Russland

NATO har utvidet sitt mandat til å delta mer internasjonalt både i Øst Europa, Asia og også nå i Afrika. NATO har etter presidentskifte i USA startet å planlegge en mega militær øvelse med navnet, DEFENDER-Europe 21, med rundt 40 000 tropper fra 27 land, hvorav 20 000 er amerikanske. I tillegg 10-15 000 stridsvogner og kjøretøy som nå er vel plassert i områdene. Øvelsen er tenkt startet allerede i mai med fokus på Balkan, Svartehavs regionen og nordre del av Afrika. ”Mot en tenkt fiende.” Samtidig har Russland forflyttet store tropper til grensen mot Ukraina i øst som har gjort at flere verdensledere er bekymret.

Forhandlinger må føres!

Disse store markerte troppe oppbygginger på alle sider er et sterkt signal fra alle parter at konflikten er i ferd med å eskalere. Vi i World Veterans Federation, med over 60 millioner veteraner i ryggen, er meget opptatt av fred og sikkerhet og har hatt fokus på denne konflikten siden den oppsto. Jeg personlig har vært aktiv i veteranorganisasjonene på alle sider og har jevnlig oppfordret til at forhandlinger må føres kontinuerlig, også internasjonalt, for å unngå at vi havner i en ny storkrig.

Norge

Med Norge som en sterk partner i NATO og med tilsynelatende provoserende NATO øvelser også her hjemme, mot en ”tenkt fiende”, vil vi garantert bli involvert i en eventuelt storkrig. Norge som medlem i FNs Sikkerhetsråd bør gjøre alt for å dempe provoseringen fra alle sider og ikke la pandemien ta fokuset fra konflikten som kan føre til en storkrig langt verre enn COVID-19.

Dan Viggo Bergtun, President i World Veterans Federation

Kommentarer til denne saken