Utgangspunktet er Hurdalsplattformen, kombinert med at enkelte av de vedtatte fellingene av rovvilt har blitt dømt som ulovlige. Det er nemlig ikke rett frem å drepe mer av en fredet art, uten at vi bryter med vår egen naturmangfoldlov eller den internasjonale Bern-konvensjonen.

Kåre Holmen liker dårlig at vi tar opp dette, og mener at vi i MDG tegner et skrekkscenario. Ham om det.

Les også

MDG tegner «skrekkscenario»

Grenserevir

Hva er så status som regjeringen ikke ønsker å opprettholde? De skriver: «Det nasjonale bestandsmålet for ulv er et intervallmål på 4–6 ungekull, hvorav tre ungekull skal være i revir som i sin helhet ligger i Norge. Ungekull i revir som bruker areal på begge sider av riksgrensen mellom Norge og Sverige, i såkalte grenserevir, skal telles med i bestandsmålet med en faktor på 0,5. Det ble registret ungekull i 4 helnorske revir og 8 grenserevir i 2021/2022. Etter at halvparten av ungekullene i grenserevirene er regnet inn, var det altså 8 ungekull av ulv i Norge sist vinter.»

Ikke bærekraftig


Hva betyr dette i praksis når det gjelder antall ulv, helt konkret nå etter vinterens jakt, og i en situasjon hvor Sp og Ap tydeligvis mener det er for mange? Rovdata rapporterer i slutten av mars om at det er 32 eller 33 ulv i Norge, pluss kanskje like mange som lever på grensen til Sverige og beveger seg litt frem og tilbake. Det sier seg selv at dette ikke er en bærekraftig bestand, selv med en viss utveksling med Sverige.

Hvordan er det da med tap av sau til ulv? I 2022 ble 685 sau og lam erstattet på grunn av tap til ulv. Det er selvfølgelig fortsatt mange dyr, men ulv er det rovdyret som tar færrest beitedyr, og det har generelt vært fallende tapstall de siste 15 årene. Samtidig har antall beitedyr økt noe i årenes løp, særlig sau, slik at det er over to millioner sau og rundt tre millioner beitedyr til sammen. Slik sett er antall beitedyr tatt av ulv, i motsetning til hva man får inntrykk av i media, et marginalt problem, og med noen forholdsregler kan vi fortsatt fint satse på beitedyr.

5 prosent

For at beitedyr i størst mulig grad skal skjermes mot rovdyr har Stortinget vedtatt at skade på beitedyr skal begrenses ved å holde dem geografisk atskilt fra rovdyr. Det gjør vi gjennom å ha en ulvesone hvor ulven skal ha særlig beskyttelse, mens terskelen for å felle ulv skal være lavere i beiteprioriterte områder. Ulvesonen utgjør bare 5 prosent av Norges areal, og favner grovt sett Oslo og store deler av gamle Akershus, Østfold og så øst for Glomma et godt stykke opp i gamle Hedmark.

Saken skaper andre refleksjoner. Ønsker vi en verden hvor stadig mer vill natur forsvinner, slik at mer og mer også utenom hus og infrastruktur er parker, granplantasjer, beitefarmer og næringsarealer? Bare rundt 4 % av verdens pattedyr er ville dyr. Resten er mennesker og husdyrene våre. Fortsatt ønsker vi at det skal finnes ville dyr på andre kontinenter, dyr vi vet faktisk er farlige for mennesker. Vi innser at regnskog og naturmangfold er noe av det som skaper en jord det er verdt å overta for våre etterkommere, og som har en verdi utover det vi til enhver tid trenger ellers skjønner. Men skjønner vi ikke da at om vi ikke klarer å ta vare på noen titalls dyr her, så mister vi troverdighet i forsvaret av naturmangfold også internasjonalt?

Trist

Når regjeringen vil kutte ned på en ulvebestand som bare består av noen titalls dyr, risikerer vi samtidig andre deler av verdens naturmangfold. Den dagen nærmer seg nok hvor vi skjønner at det har kostet mer enn det smakte. Spørsmålet er hvor mye natur som da er ødelagt, og hva vi klarer å bygge opp igjen. At det norske «Klima- og miljødepartementet» midt i en eskalerende naturkrise i 2023 prioriterer å utrede hvordan de kan drepe enda mer av den siste resten av våre ville dyr blir bare trist.

Øyvind Solum og Benedicte Lund, fylkestingsrepresentanter i Viken (MDG)