(NETTAVISEN): De gode korona-nyhetene kommer på løpende bånd. En ny studie viser at vaksinene Pfizer og Moderna er 90 prosent effektive mot koronainfeksjoner. Samtidig er det oppløftende meldinger om stadig færre sykehusinnleggelser og koronadødsfall på steder der vaksineringen er godt i gang. London opplevde denne uken sitt aller første døgn uten noen koronadødsfall på et halvt år.

Men nå advarer eksperter om konsekvensene av at nye korona-varianter kan oppstå i land uten stor nok vaksinedekning.

Forskere har i lang tid understreket og etterlyst behovet for en koordinert og global vaksineinnsats for å stanse trusselen mot sykdommen covid-19. Trusselen er godt kjent og bunner seg i at nye muterte varianter – som kan være mer smittsomme, mer dødelig og mindre mottakelig for eksisterende vaksiner – kan oppstå et sted og spre seg videre til andre land.

Et kobbel av epidemiologer, virologer og smittevernspesialister mener at verden har kanskje ett år eller mindre på seg før første generasjon med koronavaksiner blir ineffektive, og trenger nye oppdateringer, skriver The Guardian.

Det framgår i en spørreundersøkelse som er utført av paraplyorganisasjonen Folkets vaksineallianse (People’s Vaccine Alliance), som består av organisasjoner som Amnesty International, Oxfam og UNAIDS. 77 forskere i 28 land har deltatt i undersøkelsen. Forskerne er hjemmehørende på universiteter som blant annet Yale, Johns Hopkins og Imperial College.

– Utdatert innen ett år

Hele to tredjedeler (66,2 prosent) av de spurte mener det kan ta ett år eller mindre før vaksinene er utdaterte, ifølge undersøkelsen. Mens nesten en tredjedel (32,5 prosent) antyder at tidsrammen er ni måneder eller mindre. En liten femtedel (18,2 prosent) tror det vil ta seks måneder eller mindre.

88 prosent av respondentene i spørreundersøkelsen mener lav vaksinedekning i mange land gjør det mer sannsynlig for vaksineresistente mutasjoner å oppstå.

– Nye mutasjoner oppstår hver eneste dag. Noen ganger finner de en nisje som gjør dem bedre rustet enn sine forgjengere. Disse heldige variantene vil kunne overføres mer effektivt og potensielt unngå immunresponser mot tidligere varianter, sier førsteamanuensis i epidemiologi ved Yale University, Gregg Gonsalves, i en uttalelse.

– Med mindre vi vaksinerer hele verden, vil lekeområdet forbli åpent for stadig flere og flere mutasjoner, som kan føre til nye varianter som kan unngå våre nåværende vaksiner. Det vil kunne bety at vi trenger å oppdatere vaksinene for å håndtere dem, sier Gonsalves.

Vaksineteknologien som anvendes av Pfizer/BioNTech og Moderna, tilsier at disse vaksineprodusentene i utgangspunktet trenger uker eller måneder på å oppdatere nåværende vaksiner til å ta knekken på nye varianter, skriver The Guardian. Derimot er produksjonsforsinkelser alltid et potensielt problem, skriver avisen.

En annen utfordring er at nye oppdaterte vaksiner vil trolig være utenfor rekkevidde for fattige land. Det skyldes både høyere priser enn for de opprinnelige vaksinene, samt vanskelige lagringsforhold som krever svært lave temperaturer.

Norge sa fra seg retten til 700.000 doser

Den norske regjeringen fikk krass kritikk fra Frp da det ble kjent at Norge hadde sagt fra seg retten til 700.000 vaksinedoser. Norge sikret seg denne retten via det globale vaksineprogrammet Covax, men regjeringen valgte heller å gi dosene til sårbare og risikoutsatte grupper i mellom- og lavinntektsland.

– Jeg synes det er hoderystende å avstå fra en sånn mulighet, uttalte helsepolitisk talsperson og stortingsrepresentant Morten Stordalen (Frp) til Nettavisen.

Mens mange rike land allerede har satt en første dose på 10 prosent av befolkningen, er det fortsatt mange land som ennå ikke har vaksinert én prosentandel.

– Vi er i en pandemi. Problemet er globalt, da er løsningen også det. De nye mutasjonene er et veldig viktig eksempel på hvorfor det å sikre vaksiner til folk i lavinntektsland er så avgjørende. Det er viktig fordi pandemien rammer nå hardt i land i Afrika. Det er også viktig nettopp fordi nye mutasjoner kan gjøre at vaksinene vi har ikke blir like effektive, uttalte utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) til Nettavisen for halvannen uke siden.

Det anerkjente tidsskriftet Nature listet nylig opp fem grunner til hvorfor flokkimmunitet er usannsynlig å oppnå. Én av grunnene var at eksiterende vaksiner kan bli mindre effektive mot nye muterte varianter.

– Det spiller ingen rolle om mutasjonene oppstår her i Norge eller i et «hotspot» i den andre delen av verden, uttalte smittevernprofessor Jörn Klein til Nettavisen forrige uke.

– Ett år etter at pandemien startet, må man bare forestille seg hvordan et enkelt marked i Wuhan i Kina har fullstendig forandret verden i mer enn ett år. Kampen mot viruset vil derfor være lang og vanskelig, sa Klein.

– Vaksineringen kan ta flere år

Leger Uten Grenser har også vært opptatt av problemstillingen rundt lav vaksinedekning i fattige land og risikoen for at det oppstår vaksineresistente mutasjoner av koronaviruset.

Selv om utrullingen av vaksiner går mer eller mindre etter planen i mange høyinntektsland, kan det gå lang tid før resten av verden får vaksinert sin egen befolkning.

– Det ser ut til at det vil gå flere år før vi er ferdige med vaksineringen i den fattige delen av verden. Da vil det kunne oppstå nye mutasjoner, og da vil det kunne bli behov for nye vaksinasjonsrunder i den vestlige verden, og det ville vært uklokt, har lege og feltarbeider i Leger Uten Grenser, Erlend Grønningen, tidligere uttalt til Nettavisen.