(NETTAVISEN): – Det er absolutt ikke vanlig praksis i norsk arbeidsliv å forhandle om varigheten på en tariffavtale, sier advokat med spesialisering innen arbeidsrett Birthe Maria Eriksen i ADI advokater, til Nettavisen.

SAS-pilotene i Norge, Sverige og Danmark takket lørdag ja til den nye tariffavtalen, og unngikk med det en reprise av en to uker lange streiken i sommer.

Avtalen trer i kraft fra 1. oktober og sikrer SAS fred fram til 2027. Den innebærer at partene har en såkalt fredsplikt, som betyr at de er forhindret fra å streike og gå til lockout i fem og et halvt år.

– Avtalen innebærer at pilotene frasier seg sentrale rettigheter i avtaleforholdet med sin arbeidsgiver. Det er en lengre løpeperiode for fredsplikten enn det som er vanlig, sier Eriksen.

Bør ikke bli en ny normal

Eriksen sier hun ser at enkelte økonomer forsvarer avtalen på bakgrunn av den spesielt krevende økonomiske situasjonen i SAS.

– Det er selvsagt relevant argumentasjon. Prinsipielt innebærer imidlertid dette en forringelse av arbeidstakernes rettigheter som er forankret i et langvarig trepartssamarbeid, understreker hun hun, og legger til:

– Man bør således se med bekymring på avtalen og hindre at den ikke innebærer en ny normal i det kollektive arbeidslivet.

Et krav fra SAS

Fungerende leder i Norske SAS-flygers Forening, Ole Knutsen, sier til Nettavisen at det er annerledes i luftfartbransjen enn i Norge, hvor hver avtale har en egen avtalefestet løpetid, som gjør det vanskelig å sammenligne med hovedoppgjør og lignende.

– Var det ønskelig å forlenge lengden på fredsplikten fra pilotenes side?

– Det er neppe en eneste forening som ønsker en så lang løpetid på en tariffavtale når man ser at inflasjonen løper løpsk. Da vil nok de aller fleste se en kort løpetid. Fredsplikten følger av avtaletiden i tråd med NHO, LO og YS sin hovedavtale.

– Hva var det som veide opp for at man gikk inn i denne avtalen?

– Det var et klart krav fra SAS om en lang avtale. Ikke fra oss. Dette kommer klart frem i medieuttalelser. Totaliteten i avtalen er svaret: Vi får avtaleretten i SAS, Connect og Link, Karriereveier og tilbud om gjenansettelser og vi betaler med lang avtaletid og minst 25 prosent forringelse av vilkår, sier Knutsen.

Han understreker også at man de siste to årene av en avtaletid kan ha lønnsforhandlinger under fredsplikt. Er begge parter enig, kan avtalen også åpnes før tiden.

Helt avgjørende for SAS

Flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs sier til Nettavisen at det er ett viktig argument for at fredsplikten er forlenget.

– Det er helt avgjørende i forhandlinger med nye investorer at SAS fikk på plass denne fredsavtalen. Jeg tror ikke denne typen avtale er noe som vi vil se eskalere i forhandlinger mellom arbeidsgivere og fagforeninger, sier han, og legger til:

– SAS er i en meget alvorlig finansiell situasjon, og ett av de viktigste elementene i den nye avtalen er fredsperioden.

– Ren unntaksavtale

Nestleder i LO, Steinar Krogstad sier til Nettavisen at avtalen er et unntak fra det som normalt forhandles frem hva gjelder tariffavtaler.

– Da tenker vi særlig på bakgrunn av SAS sin spesielle situasjon, og at det var flere foreninger i tre land, med ulik erfaring og bakgrunn som forhandlet frem avtalen.

Samtidig sier han at LO ikke er bekymret for at det skal bli den nye normalen. Den vanlige fredsplikten er på to år, opplyser han.

– Vi er ganske tilbakelente og tror ikke at det blir vanlig å ha tre og et halvt år lenger fredsplikt enn normalen. Det er heller ingen signaler fra arbeidsgiversidene om at dette er ønskelig praksis fremover.

Det viktigste maktmiddelet

Mari Verling, advokat i Kvale og spesialist i arbeidsrett sier det er uvanlig å fraforhandle den normale løpetiden på en avtale–, men at det heller ikke er noe formelt i veien for det.

– Lang varighet har tydeligvis vært en viktig forutsetning for SAS i denne situasjonen, for å sikre forutsigbarhet og langsiktighet når selskapet skal se etter nye investorer, sier hun til Nettavisen.

Hun poengterer også at det svekker arbeidstakernes posisjon.

– I den forstand at de må forholde seg til den nåværende avtalen i en uvanlig lang periode, uten mulighet for streik eller reforhandling. Streik er arbeidstakernes viktigste maktmiddel for å presse gjennom sine krav, slik at oppgivelsen av denne muligheten er av stor betydning.