I fjor betalte Tore Kordahl 2.581 kroner i eiendomsskatt. I år må han ut med 7.700 kroner. Det skjer etter at Skedsmo kommune nå har foretatt den første retakseringen av boliger og næringseiendommer siden skatten ble innført i 2005.

– Det er en økning på nesten 200 prosent, sier Kordahl som mener økningen er helt urimelig.

– Jeg har ikke noe imot å betale en eiendomsskatt som går til idrett- og kulturformål. Men dette er å rane folk, mener den tidligere midtstopperen på LSK.

Massive reaksjoner

Den nye utregningen faller ned i postkassa til ca. 13.200 boligeiere i disse dager. Kordahl er slett ikke alene om å reagere på de nye takstene.

På rådhuset bekrefter de et massivt påtrykk av innbyggere, både via kommunens nettsider, på telefon og ved personlig oppmøte til teknisk avdeling.

Også redaksjonen i Romerikes Blad har denne uken fått en rekke henvendelser fra folk som reagerer kraftig på kommunens utregninger og takseringsmetoder.

Eiendomsskatten ble innført i 2005 på boliger og næringseiendommer basert på boligen og eiendommens takst. Hvert tiende år kan det foretas en retaksering dersom det er politisk flertall for dette.

Et flertall bestående av Ap, V, KrF, SV og Sp stemte alle ja til dette i november 2013, og høsten 2014 ble arbeidet gjennomført ved at takstpersoner gjennomførte en utvendig besiktigelse av alle boliger i kommunen.

I takt med prisstigningen

Terje Linløkken, sjef for geodataavdelingen og eiendomsskattekontoret i Skedsmo, forklarer skatteøkningen med den store prisstigningen det har vært på boliger i Skedsmo siden forrige taksering, som var i 2004.

– Vi har tatt utgangspunkt i det boligen er verdt i dag, ikke hva den forrige taksten var. Metoden vi har brukt er SSB sin metode for å regne ut hva en takst på en bolig skal være, og så tatt salgsprisene på alle omsetningene i Skedsmo i perioden 2011-2014, og tilpasset oss SSB sin modell, forklarer Linløkken.

– Enkelte hevder dere har en høyere takst enn markedsverdien, fastsatt av en eiendomsmekler. Hvordan forklarer du det avviket?

– Vi har ikke vært innvendig og besiktiget, kun utvendig. Ser vi en bolig med høy standard tar vi høyde for det, det samme hvor standarden er lav. Men vi kan ikke ta høyde for hver enkelt bolig. Likevel mener vi systemet er finmasket nok, sier Linløkken.

Kommunevalg til høsten

Kordahl har bodd i eneboligen på Volla siden 1985. Kommunen har taksert huset hans til 6,6 millioner kroner. En takst han mener nok er reell når det gjelder dette området av Lillestrøm.

– Men tenk deg en enslig minstepensjonist i en diger villa. Det blir fort veldig dyrt. Selv må jeg nå ut med over 70.000 kroner de neste ti åra, og det er bare i eiendomsskatt, understreker han.

– En ting å tenke på – til høsten er det kommunevalg, sier Kordahl.

Selve fakturaen for årets eiendomsskatt sendes ut i to omganger. I mai med forfall 1. juni og i oktober med forfall 1. november.

Frist for å klage er 20. april.

– Vi har lagt oss på en rimelig linje

Gruppeleder for Ap i kommunestyret, Jørgen Vik, forstår at folk reagerer, men mener politikerne har funnet en god modell.

Vik er imidlertid overrasket når RB forteller om beboere som har fått eiendomsskatten tredoblet over natta.

– Denne takseringen gjør at eiendomsskatten har blitt høyere, men å gjøre en ny taksering hvert 10. år er nødvendig, sier han og legger til at bunnfradraget nå er fra 1,0 til 1,8 millioner kroner.

– Det bidrar til å gi eiendomsskatten er sosial profil, sier gruppelederen.

– Hva mener du det er rimelig å betale?

– Dette er spleiselag ut fra hvor mye man eier. Jeg mener vi har lagt oss på en rimelig linje, men er ikke overrasket over at mange synes det er mye penger.

Det er samtidig et uttrykk for den verdistigningen som har verdt på boliger i Skedsmo siden forrige taksering i 2004, sier han.

– Vi vet at folk er opprørte, men ønsker å understreke at folk har anledning til å klage, sier ordfører Ole Jacob Flæten.

– Forstår godt at folk reagerer

Kjartan Berland (H) mener Skedsmo ikke trenger eiendomsskatt.

– Jeg forstår godt at folk reagerer når vi ser et så stort hopp etter nytakseringen, sier Berland, gruppeleder for Høyre i kommunestyret.

Hans parti har vært imot eiendomsskatt siden den ble vedtatt for over ti år siden.

– Som vi har stått for hele tiden bør det ikke være eiendomsskatt i Skedsmo, det er dyrt nok å bo. Nå er det klart at nivået har vært lavt her i kommunen i forhold til mange andre kommuner. Men uavhengig om det er høyt eller lavt, prinsipielt bør ikke Skedsmo ha en slik skatt. Dette er en ekstrautgift som ikke bør lempes over på innbyggerne, sier Berland.

Han peker på at Skedsmo kommune nå har 240 millioner kroner i lånegjeld tatt opp med sikkerhet i eiendomsskatteinntektene.

– Årlig vil 20 millioner kroner av de nærmere 80 millionene kommunen nå får inn bruke på renter og avdrag. De resterende 60 millionene får ikke rådmannen disponere, men som flertallspartiene kan bruke på sine nødvendigheter, påpeker Berland.

Fakta

  • Skedsmo kommune innførte i 2005 eiendomsskatt på boliger og næringseiendommer.
  • Hvert tiende år kan kommunestyret vedta at det skal gjøres en retaksering, noe flertallet (Ap, V, KrF, SV og Sp) nå ønsket.
  • Skattenivået regnes ut ved å trekke 20 prosent av taksten, for deretter å trekke fra et bunnfradag på 1,8 millioner kroner.
  • To promille av dette skattegrunnlaget er hva du skal betale i eiendomsskatt.
  • Midlene til eiendomsskatten er øremerket bran- og unge.
  • I 2014 ble det tatt inn 37,5 millioner via e-skatten. I år er det forventet en økning til ca 85 millioner kroner.