Gå til sidens hovedinnhold

Du måste vinna, Tormod!

Minneord Tormod Knutsen (1932-2021)

Minneord

Tormod, du øker forspranget på Thoma, du holder Gusakov !

Denne setningen ble ropt flere ganger vinteren 1964.

Jeg husker det ikke ettersom jeg var seks år, men jeg vet at du, Tormod, økte forspranget på Thoma. Og, at du holdt unna for Guskaov.

Vi snakker om de gamle dager, og de olympiske vinterlekene i Innsbruck.

1964: Året da vi fra 1814-bygda fikk en ny skihelt. Den lune eidsvollingen.

En som hadde topplua litt på snei i Lysakerbakken sammen med andre lokale storhoppere som Per Wiik, Gunnar Bakken, Svein Høgseth og gamle Amundsen fra Værket. Han som også ble kalt ”Lusa”. Bra mann.

Han som ofte dro til med grønne hopptreski, og landet (nesten) utpå sletta.

Nesten, mens han viftet med armene.

Herlige vinterkvelder i flomlys.

Tormod som i 64 var med i sitt tredje vinter-OL, og som kom hjem med til oss med gullet rundt halsen.

Det var så stort dette. Er det fortsatt.

Vi var veldig mange som frøys i kalde beksømstøvler, og som kanskje måtte tisse og som ville ha pølser og buljong, men der, der, et glimt av en blid fyr i sober vinterfrakk: Tormod Knutsen arm i arm med kona Olga og en en liten pjokk på armen, Audun.

Han ble båret på gullstol i et folkehav vi aldri tidligere hadde opplevd, selv om vi hadde vært på tivoli ved Svenskestusletta ved Jessheim.

Vi var i sentrum av verden, stående utenfor Festiviteten til godseier Haaken S. Mathiesen.

Tormod hjemme med gull, jubel og laurbærkrans.

Han hadde kommi himatt til Andelva, til godt og fast arbe hos godseieren.

Til oss så stolte, så krye. Og, det har vi vært siden. Banna bein.

Tormod ble olympisk kombinertmester anno Innsbruck 1964. Han som hadde start nummer 29 i bakken, og så ikke trodde han skulle klare å banke Georg Thoma, men eidsvollingen hoppet utrolig bra, og etterpå gikk han sitt livs langrenn med startnummer 25.

Han ble gullgutten fra Eidsvoll. Han fikk Andelva til å synge en blues.

Han fortjente 3 x hurra og fakkeltoget. Da som nå.

I 1964 hang det ei klokke sponset av Yaxa på Marwell Hauge-bygningen, en av de store arbeidsplassene på Råholt.

På denne sto det: 61 km til Oslo. Over seks mil.

Som liten skjønte jeg derfor ikke hvorfor de voksne snakket om ”Sjumila fra Oslo til Eidsvoll”.

Tormod, takk for at du gikk for Eidsvold Værks Skiklub – der du ble æresmedlem i 63.

Før dette hadde Knutsen vunnet guttelandsrennet, spesialhopp, på Hamar i 1949 og i samme gren ble han juniormester i 1951. Han var en meget habil spesialhopper, men etterhvert ble han kombinertløper.

Tormod var med i Cortina-OL i 1956 der det ble en fin 6.plass. Fire år seinere trodde alle at han skulle ta gullet, men det endte med sølv i Squaw Valley.

Før OL i Innsbruck var Tormod rundet 32 år, og kanskje det var for seint å vinne et stort mesterskap?

I den viktige boka, ”I hopp og løype”, Tormod Knutsen forteller til Thorleif Sandmoe (Aschehoug forlag ) (der det selvsagt i dag fortsatt står ”Med hilsen fra Tormod”), forteller Tormod:

”Du øker forspranget på Thoma, du holder Gusakov ! Kristen Kvello står ved 7 kilometer. Borte i åskanten ser jeg at han vinker ivrig til meg. Han løper ved siden av meg og roper: Tormod du øker! Endelig nytt om russeren. Jeg holder ham. Det er nok. Jeg har lyst til å skrike og juble over denne meldingen, men jeg lar det bli med tanken.”

Tormod var ikke for gammel.

Jeg husker ikke selve løpet, men, Eidsvoll sto kanskje litt på hodet.

Ja, det er vel like brennsikkert som at faren min begynte å lage sin egen skismøring, Sprinto Special, rød og svart.

Takk for gullet, Tormod, og det var hyggelig at du ringte rett før jul for å snakke litt.

Du får de siste ordene, hentet fra boka di:

«En blå og hvitkledd løper strever seg frem like foran meg, jeg kjente ham igjen bakfra. Det var en av de finske kombinertløperne, Raimo Partanen.

I det jeg skulle til å rope løype for å få ham ut av sporet, gikk han til side og ventet mens jeg passerte.

Han vinket med staven etter meg og ropte:

Gå Tormod, du måste vinna!»

Kommentarer til denne saken