(NETTAVISEN): Tirsdag må man i valutamarkedet ut med bare 98 kroner for 100 svenske kroner. Vi må tilbake til begynnelsen av mars i fjor for å finne en like sterk krone (se grafen under). På det aller svakeste måtte vi ut med nesten 114 kroner for å kjøpe 100 kroner fra vårt naboland i øst.

En sterkere krone gir billigere svenske varer, men det hjelper lite når grensen er stengt. Og den manglende grensehandelen er neppe hovedårsaken til kronestyrkingen det seneste året.

– De dominerende temaene er at det har vært et syklisk oppsving i markedet, og kanskje er svenskekronen mer følsom for en sterk dollar. Når dollar går sterkt, gjør svensk krone ofte det litt dårligere.

Henger etter

– Euro svekker seg mot dollar, fordi vaksinesyklusen ligger etter i Europa, og svenskekronen havner litt mer i den kategorien, sier valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken Capital Markets til Nettavisen Økonomi.

Kronestyrkingen mot svenske kroner handler både om en sterkere norsk krone, men også et tilbakeslag for vårt broderfolk i øst.

– Svensk krone har i år utviklet seg litt annerledes enn i fjoråret, hvor svensk krone tok igjen en del av det tapte. At det nå har snudd, skyldes nok mye at markedet vender seg mer mot råvarevalutaer.

– Japanske yen og sveitserfranc har også svekket seg på bekostning av litt mer risikovalutaer. Svenske kroner har stått på stedet hvil. Det skyldes nøkkeltall i økonomien og signaler fra riksbanken, som er blitt tolket litt på den svake siden. Markedet utelukker ikke helt renter på minussiden, sier Knudsen.

Minusrenter?

Sverige var tilbake på nullrentenivå i desember 2019 og dermed på samme nivå som Norge er nå. Men den norske sentralbanken har som den eneste i den vestlige verden signalisert renteøkninger. Disse signalene er helt fraværende i Sverige og resten av Europa.

Og så har vi oljeprisen. Knudsen eier at når oljeprisen har gjort det såpass bra, har markedet ønsket gå inn i råvarevalutaer som norske kroner. Andre typiske råvarevalutaer er kanadiske dollar, australske dollar og newzealandske dollar.

Et fat nordsjøolje handles tirsdag formiddag til godt over 64 dollar. Makroanalytiker Oddmund Berg i DNB Markets mener det ikke er så mye mer å hente der.

– Det er vanskelig å argumentere for at både kronen og oljeprisen skal gå så mye mer, sier Berg. DNB Markets spår at vi om ett år må ut med 10,20 kroner for en euro. Det er i så fall en liten svekkelse fra dagens nivåer rundt 10,05.

Ingen grensehandel

Nedstengingen av Norge 12. mars har ført til at grensehandelen mot Sverige i praksis har vært borte. Nordmenn la i 2019 fra seg 16 milliarder på denne handelen, som de betaler i svenske kroner.

– Det kan ha betydning, men det er også nettoeffekter som går andre veien, kommenterer Knudsen.

– På lengre sikt kan det slå inn, men vi har ikke mulighet til å dekomponere faktorene, så man skal være litt forsiktig med å konkludere her. Det er jo også andre typer transaksjoner, som pengemarkedstransaksjoner, og det er de totale volumene som trumfer, sier Oddmund Berg.

– Mars har vært en berg-og-dalbane for kronen, med bevegelser opp og ned. Det er ikke alle bevegelser man kan forklare, og i forrige uke var markedet litt tynt, tilføyer han om kronesvingningene.

Historisk svak

Og selv om kronen har styrket seg, minner Knutsen om at snittet mot euro i 2019 før koronakrisen var 9,85. Det var da et rekordsvakt gjennomsnitt siden euroen ble introdusert for 20 år siden. Til sammenlikning lå kronen i 2012 og 2013 et godt stykke under 8 kroner.

– Ja, kronen ganske svakt mot euro. Den kan styrke seg forbi 10 kroner, men det skal komme veldig mange gode nyheter før kronen styrker seg til langt nede på 9-tallet, sier Knudsen.

En svak krone er bra for norske eksportnæringer og importkonkurrerende næringer, fordi norske varer relativt sett blir billigere. En for sterk krone er ikke bra for en liten, åpen økonomi som den norske.

– Hvis vi skal forbi snittnivået fra 2019, begynner vi å snakke om en reversering av bedringen vi har hatt i konkurranseevnen i mange år, sier Knudsen.