«Du låner ikke bort brekkjern til en ruset narkoman på jakt etter penger»

Eksteriør av huset det DnB har sitt kontor. Banken er aktuell i forbindelse med avsløringene av de såkalte Panama Papers.

Eksteriør av huset det DnB har sitt kontor. Banken er aktuell i forbindelse med avsløringene av de såkalte Panama Papers. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I lys av hvor ofte internasjonale storbanker har deltatt i operasjoner for å skjule formuer de siste årene, er det ikke overraskende at den desidert største, statseide DnB fra filialen i Luxembourg, har tilrettelagt for postkasseselskaper på Seychellene for kunder designet for skattesvik.

Å tilrettelegge er selvfølgelig ikke det samme som å skjule formue. Det helt klart straffbare ligger i å unnlate å oppgi formuer, men banken har selvfølgelig et stort ansvar som tilrettelegger.

Du låner ikke bort brekkjern til en ruset narkoman på jakt etter penger.

Magne Storedal

Ansvarlig redaktør i Romerikes Blad

Akkurat det har banken gjort i 10 år. Det er besynderlig at dette skjer når man vet hvor mye ressurser bankene bruker på å lage regelverk med høye etiske ambisjoner.

Googler du «DnB» og «etikk», popper det opp kjøreregler tilpasset bankens mange virksomheter. For konsernet gjelder følgende:

Reglene (...) skal bidra til å bekjempe korrupsjon, utpressing, bestikkelser, hvitvasking, bedrageri, terrorfinansiering og finansiering av kriminell aktivitet. Reglene inkluderer også en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Intet mindre!

Det er et fascinerende sprik mellom praksisen Aftenposten gjennom Panama Papers har avdekket ved kontoret i Luxembourg, og hva regelverket knesetter.

Nå er DnB ikke alene med å stryke i såkalt «good governance». Statoil har korrupsjonssaken i Iran 2002/2003, Telenors rolle i korrupsjonssaken i Usbekistan gjennom sin eierpost i Vimpelcom er fortsatt under etterforskning.

Statoil utbetalte i likhet med Hydro omdiskuterte signaturbonuser til regimet i Angola rundt årtusenskiftet og Yara har vist seg å være et selskap med svært mye korrupsjon etter den første Libya-avsløringen.

At selskapene har staten som stor eller dominerende eier, og at det er nedfelt strenge etiske retningslinjer, er på ingen måte noen garantist for at disse reglene etterleves. Luxembourg er klassifisert som verdens 10. minst korrupte land av Transparency International.

I utgangspunktet et land det burde være null problem å drive renhårig business fra. Nå tror jeg at press fra kundene, harde avkastningskrav hjemmefra og hva andre banker har tilbudt sine kunder lokalt, har utløst etableringen av postkasseselskapene ved DnBs Luxembourg-kontor.

Hva da med business i Russland, Iran, Usbekistan, Libya og Angola som er rangert som henholdsvis verdens 119., 130., 153., 161. og 163. mest korrupte land?

I jakten på vekst har selskaper de siste to tiårene med suksess etablert seg i såkalte framvoksende markeder.

At det har skjedd uten at ansatte har operert på kant med eller i konflikt med egne regler og trolig også med lovverket, tror jeg ikke særlig på. Kanskje en idé å justere etikken slik at det etiske regelverket ikke stiller mye høyere krav enn lovverket, for så å etterleve.

Å være korsfarer og hestehandler er røft når resultater i regelen alltid ligger i rollen som hestehandler, og korsfarerrollen oppleves som nesten umulig å oppfylle for ansatte i felt.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags