DNB taper stort på lavpriskjede – nå må de spytte inn mer

LANGT IGJEN: Kjersti Hobøl har fått oppgaven med å snu Nille, men er langt fra i mål.

LANGT IGJEN: Kjersti Hobøl har fått oppgaven med å snu Nille, men er langt fra i mål. Foto:

Av

DNB har tapt 250 millioner på lavpriskjeden Nille, etter at de tok over og måtte i vår inn med langt over hundre millioner for å holde kjeden i live.

DEL

Nille var i mange år en suksess, da Aarskog-familien, som grunnla Nille, eide lavpriskjeden. Men det gikk dårlig under britiske eiere, og DNB eier gjennom sin investeringsdivisjon 94 prosent av kjeden.

DNB måtte våren 2018 ta over Nille, som skyldte DNB mye penger, og de daværende eierne ikke ville spytte inn mer. Det britiske oppkjøpsfondet BC Partners kastet for drøyt to år siden kortene.

DNB startet høsten 2018 med en restrukturering av Nille, og styret i lavpriskjeden skriver i årsberetningen at denne prosessen fortsatte i fjor. Det resulterte i andre halvår med en positiv vekst på sammenliknbar virksomhet.

La ned butikker

Nille holdt i fjor totale driftsinntekter oppe med en marginal nedgang til 710 millioner kroner. Det var en omsetningsnedgang i salgsinntektene på 2,9 prosent til 685 millioner, som skyldes nedleggelse av ulønnsomme butikker hos kunden Nille Store Operations.

Nille-sjefen Kjersti Hobøl uttalte til Nettavisen i november 2018 at de hadde for mange butikker, 370, og at det gikk mot nedleggelse av noen av dem,

Og kjeden klarte å redusere kostnadene fra 899 millioner kroner til 763 millioner, men det ble likevel et driftsunderskudd på 52 millioner kroner. Det er tross alt en bedring fra svimlende 182 millioner i minus året i forveien.

Men DNB måtte se at Nilles underskudd før skatt i fjor var 55 millioner kroner, ned fra 195 millioner i 2018. Det samlede underskuddet for de to årene er altså på en kvart milliard, etter enda styggere tap de foregående årene.

I brudd

Og av årsberetningen fremkommer det at fra mai 2020 har Nille og DNB bidratt med konsernbidrag på 143 millioner kroner til likviditeten.

Lånerammen gjelder ut 2020, og DNB har også innvilget Nille lettelser i lånebetingelsene, ettersom Nille var i brudd med disse. Ved utgangen av fjoråret hadde Nille en total gjeld på 404 millioner kroner.

DNB er positiv til restruktureringsplanene og skal i løpet av året ha dialog med Nille om videre finansiering etter årsskiftet.

Så kom korona

Ifølge årsberetningen fortsatte den positive utviklingen i januar og februar i år før koronapandemien førte til en nedstenging av Norge tre uker før påske.

Men påsken er høysesong, og Nille valgte i motsetning til konkurrentene holde åpent i påsken.

I tillegg reagerte Nille-ledelsen raskt med permitteringer som følge av omsetningssvikt og leveranseproblemer. Koronakrisen har derfor påvirket Nille mindre enn andre detaljhandelvirksomhet.

Usikre leveranser

Nille importerer store deler av vareutvalget fra Asia, og det er usikkert rundt disse leveransene i sommer. Koronakrisen setter Nile midlertidig noe tilbake, som gjør at restruktureringen vil trekke noe mer ut i tid.

Nille ble etablert tilbake i 1966 på Gran på Hadeland av Per-Mathias Aarskog, som døde i 2018. Hovedkontoret i dag er på Trollåsen i Nordre Follo kommune. Hovedsatsingsområdet er engrossalg av gaver og utstyr til butikker.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken