Gå til sidens hovedinnhold

– Digital omsorg sparer ikke tid

Artikkelen er over 2 år gammel

Nettbrett i hjemmesykepleien og annen velferdsteknologi gir økt trygghet. Samtidig spiser oppdatering og vedlikehold opp den tiden man sparer.

– Digitale løsninger styrker brukermedvirkningen, men det blir ikke mer tid til overs, totalt sett, sier virksomhetsleder Trude Helen Westerberg.

Denne uka orienterte hun Nannestad-politikerne om tidsregnskapet.

– Erfaringer fra hjemmesykepleien er at innføring av velferdsteknologi innebærer en endring av arbeidsprosesser til det bedre. Trygghet styrkes, kvaliteten heves, prosesser forenkles og brukerne får økt medvirkning. Det betyr likevel ikke at det blir mer tid til overs totalt sett. Alle typer elektronisk utstyr krever en eller annen form for oppfølging for å fungere. Oppgraderinger, batterilading, batteribytter etc. tar også tid. Det kan for eksempel bety at oppgaver må skyves til andre personer i virksomheten, sier Westerberg til Romerikes Blad.

– Burde ikke det vært tatt med i beregningen før man setter i gang med tunge investeringer?

– Ikke alle konsekvenser er mulige å se på forhånd, noe erfares underveis når nytt utstyr tas i bruk. Uforutsette ting kan oppstå, først da ser man hva som kreves av oppfølging. Dette skjer, selv om man før innføring av ny teknologi gjør beregninger av kost/nytte. Dette har hjemmesykepleien ønsket å gi en tilbakemelding på, sier Westerberg.

Reduserer utrykning

Denne uka fikk politikerne orientering om tidsregnestykket:

– Det er per dags dato 17 nettbrett hos hjemmesykepleien i Nannestad, og de trenger jevnlig at noen sjekker nettbrettene for nye oppdateringer og annet som gjør at de fungerer optimalt til daglig. Pleiepersonalet må prioritere pasientene, slik at enhetsleder er systemansvarlig og må ta et ekstra ansvar for at nettbrettene fungerer. Dette er arbeidsoppgaver som må tas med i beregningen når nytt utstyr skal innføres, skriver Westerberg til politikerne.

Overfor RB understreker hun at verktøyene øker tryggheten for brukerne:

– Alarmer sendes til pleier som er geografisk nærmest bruker, toveiskommunikasjon direkte mellom bruker som utløser alarm og pleier som mottar alarm løser ofte situasjonen raskt og man reduserer antall utrykninger, alle opplysninger logges direkte i pasientjournal, arbeidslister og oppdatert pasientjournal er alltid tilgjengelig, men forutsetningene er at systemene oppdateres, vedlikeholdes og lades opp. Dette tar også tid, sier virksomhetslederen.

Kommentarer til denne saken