Dette skal til for at myndighetene letter på koronatiltakene

(Foto: Lise Åserud / NTB scanpix)

(Foto: Lise Åserud / NTB scanpix) Foto:

Av

Utviklingen i antall smittede blir viktig for om koronatiltakene videreføres. Men økt testing og ny teknologi spiller også inn.

DEL

Neste uke avgjør regjeringen hva som skal skje med de inngripende koronatiltakene som i denne omgang varer fra 12. mars til 13. april.

– Mange er spent på veien videre. Skal vi opprettholde de strenge tiltakene? Skal vi stramme til? Eller skal vi slippe opp, sa helseminister Bent Høie (H) da han holdt sin daglige pressekonferanse onsdag.

NTB har spurt både helseministeren, helsedirektøren og Folkehelseinstituttet om hva som skal til for at de går for det sistnevnte alternativet.

Helsedirektør Bjørn Guldvog:

– Jo færre smittede det er i Norge, jo lettere er det å lette på tiltakene. Hvis det er veldig få smittede, så er det mulig at man gjennom testing og sporing, og ved å sette folk i isolasjon og karantene, kan klare å slukke alle de små brannene som dukker opp – altså brann i overført betydning, sier helsedirektøren.

Han understreker at dersom det fortsatt er mange smittet samtidig ute i samfunnet, så vil risikoen ved å åpne opp være høy.

– Finnes det alternative tiltak som kan innføres i stedet for noen av dem vi har i dag?

– Ja, vi leter etter den stafettpinnen. Det beste alternativet vi kjenner til så langt, er gjennom flere tester å lete etter virus alle steder hvor det kan være mistanke. I tillegg kan det hjelpe med sporingsappen som utvikles, som gjør at vi kan finne dem som har vært i kontakt med smittede på et tidlig tidspunkt.

Oslo 20200401. 
Pressekonferanse om koronasituasjonen med justis- og beredskapsminister Monica Mæland, forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og helse- og omsorgsminister Bent Høie. Helsedirektør Bjørn Guldvog og avdelingsdirektør Line Vold fra Folkehelseinstituttet.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Oslo 20200401. Pressekonferanse om koronasituasjonen med justis- og beredskapsminister Monica Mæland, forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og helse- og omsorgsminister Bent Høie. Helsedirektør Bjørn Guldvog og avdelingsdirektør Line Vold fra Folkehelseinstituttet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Foto:

Det er Folkehelseinstituttet som nå utvikler en app etter modell fra flere andre land, som skal kunne spore folk som har vært i nærkontakt med syke.

– Det er et av de håpene vi har, at teknologien kan hjelpe oss i kampen mot viruset, sier Guldvog.

Helseminister Bent Høie (H):

– Hva skal til for å lette på tiltakene?

– Hvilken situasjon vi er i når det gjelder smittespredning, er vesentlig. Men det er også vesentlig hva vi kan innføre av vel så gode alternativer. Det å kunne gjøre smittesporing og testing på en mer effektiv måte enn i dag, er et viktig spørsmål, sier helseministeren.

Departementet har bedt Helsedirektoratet sette ned to ekspertgrupper som skal komme med sine anbefalinger før regjeringen tar sine beslutning i neste uke. Den ene gruppen skal vurdere om barn kan vende tilbake til skolen, og den andre skal legge fram en samfunnsøkonomisk analyse av smittevernstiltakene.

Oslo 20200401. 
Pressekonferanse om koronasituasjonen med justis- og beredskapsminister Monica Mæland, forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og helse- og omsorgsminister Bent Høie. Helsedirektør Bjørn Guldvog og avdelingsdirektør Line Vold fra Folkehelseinstituttet.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Oslo 20200401. Pressekonferanse om koronasituasjonen med justis- og beredskapsminister Monica Mæland, forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og helse- og omsorgsminister Bent Høie. Helsedirektør Bjørn Guldvog og avdelingsdirektør Line Vold fra Folkehelseinstituttet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Foto:

I tillegg skal både Helsedirektoratet og FHI komme med sine anbefalinger. Deretter bestemmer regjeringen seg 7. eller 8. april – altså i begynnelsen av neste uke.

– Det handler både om det finnes alternativer til dagens tiltak som vil gi oss en sikkerhet for å unngå smittespredning. Og det handler om hvilken kapasitet vi klarer å bygge i helsetjenesten og hvilken situasjon Norge faktisk er i neste uke når vi skal ta beslutningen.

Avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet:

– Hva skal til for å lette på tiltakene?

– Det blir en totalvurdering av situasjonen. Regjeringen gjør sine vurderinger på bakgrunn av det kunnskapsgrunnlaget vi gir, sammen med vurderingene til ekspertgruppene, sier Vold.

Oslo 20200326. 
Avdelingsdirektør Line Vold, Folkehelseinstituttet (FHI) under den daglige pressekonferansen om håndteringen av koronasituasjonen.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Oslo 20200326. Avdelingsdirektør Line Vold, Folkehelseinstituttet (FHI) under den daglige pressekonferansen om håndteringen av koronasituasjonen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Foto:

Hun understreker at tiltakene som nå er innført, er en blanding av såkalte befolkningsrettede og individrettede tiltak. De befolkningsrettede er de mest inngripende, som nedstengning av skoler og forbud mot større arrangementer.

– Det gjør man for å skille alle fra alle, for å bryte smittekjeden.

De individrettede tiltakene handler om isolasjon, karantene, testing og kartlegging, og er de første tiltakene som innføres.

– Akkurat nå gjør vi litt begge deler, så vi har en stor pakke med tiltak og gjør mange tiltak samtidig.


Artikkeltags