I avisinnlegget 17. oktober sier Riksantikvaren at veiplanene er endret. Det forstår vi dithen at Riksantikvaren har skrinlagt sitt krav om bruplassering lengst mulig vekk fra Fetsund Lenser.

Etter dette er det bare tapere i dette prosjektet.

· Samferdselsdepartementet som skal bevilge 2,5 milliarder kroner uten at køproblemet løses.

· Vegdirektoratet som forlater sine normaler og retningslinjer og overlater dimensjoneringen av riksveiene til kommunene.

· Riksantikvaren som varslet innsigelse, men som nå har skiftet standpunkt.

· Fetsund Lenser som hele tiden har vært imot A2-alternativet, men satte sin lit til at Riksantikvaren skulle løse saken til beste for lensene.

· Pendlerne fra øst som må betale bompenger for å sitte i kø.

· Pendlerne som bruker innfartsparkeringen på Fetsund stasjon og på grunn av rundkjøringen vil få vanskeligheter med å kommer inn på riksveien i ettermiddagsrushet.

· Fetsund sentrum som får stillestående kø gjennom sentrum og opp Fetsundbakken.

· Lokaltrafikken i Fetsund-området som må blande seg med en fjerntrafikk med høy hastigher for å krysse Glomma for sine gjøremål på den andre siden.

· Myke trafikanter som får en fjernvei med stor trafikkhastighet tett innpå seg.

· Ingen omkjøringsvei vil ved ulykker på brua skape store køproblemer.

De som har skrevet avisinnlegg kan vel ikke kalles tapere, men skuffelsen over ikke å bli hørt kan nok være stor.

Fetsund Lenser er nok den største taperen, men lenseminneforeningen må snart forstå at slaget om veialternativ ble avgjort da Lillestrøm kommune 9. september 2020 vedtok at A2-alternativet skal være grunnlaget for den videre planleggingen av prosjektet.

Fetsund lenseminneforening har misforstått direktør Daviks uttalelse om «Det desidert beste alternativet». Hans epost var svar på et brev fra oss hvor vi var kritiske til at lokalbrua ble tatt ut av A2-alternativet og at det anlegges rundkjøring på en nasjonal hovedvei. Svaret var altså et forsøk på å forklare hvorfor lokalbrua på A2-alternativet ble skrinlagt.

Arne Stenerud, Edgar Sande og Tom Strandbakken