Det har under den nye regjeringen vært en klar tendens til å løse flest mulige oppgaver gjennom det offentlige tjenestetilbudet. Regjeringen har blant annet fjernet tilskudd til organisasjoner som driver med hjelpetelefoner for barn og unge, rusforebygging, rusbehandling, helsetjenester og helserådgivning.

Eksempler er Kirkens SOS, Mental Helses hjelpetelefon, Kreftlinjen, Blå Kors recovery, Frelsesarmeen rusomsorg, Idretten skaper sjanser, Diabetesforbundet, Norsk pasientforening, Pårørendesenteret, Rådgivning om spiseforstyrrelser og Landsforeningen for uventet barnedød. Disse og andre organisasjoner må nå søke en felles pott, som i sum er mindre enn den tidligere totalsummen disse fikk. Det betyr at det ikke er garantert, at de kan drive tjenesten videre på samme nivå som tidligere.

Fri vilje

Et grunnprinsipp i et samfunn bør være at mennesker av egen fri vilje bør kunne identifisere behov som man selv finner viktig og så gi av sin egen tid, sine egne talenter og sine egne midler til disse sakene. Når vi nå går mot en dreining hvor vi lar det offentlige løse flere oppgaver i samfunnet, føler jeg at mister vi noe vesentlig, noe som gjør samfunnet vårt mer kjærlig, robust og sammenflettet.

Frivillige og ideelle organisasjoner skaper et samhold hvor mennesker finner sammen for å støtte en felles sak. Dette kan være mennesker som selv har et behov, mennesker som kjenner noen som har et behov eller som mennesker mener at det er behov for dette i samfunnet. Det finnes saker i samfunnet som forener oss på tvers av kulturelle og politiske skiller.

Samfunnsmessig billig

Organisasjoner som har opparbeidet seg kompetanse over tid avlaster det offentlige tjenestetilbudet og gjør at det finnes flere steder mennesker kan henvende seg for hjelp. Spesielt gjelder dette små grupper med behov som ikke har en stor nok stemme inn mot det offentlige tjenestetilbudet. Her bidrar de frivillige og ideelle organisasjonene med å gi alle en stemme. Disse organisasjonene drives også samfunnsmessig billigere, i og med at de drives med en blanding av midler fra det private og det offentlige.

Vi betaler alle skatt i Norge. Det gjør at vi deler på godene i samfunnet og sørger for at de aller fleste blir tatt vare på og har et trygt og godt samfunn. Allikevel gir det å av egen fri vilje gi av sine egne midler, tid og talenter andre synergieffekter. Det bygger karakter, nestekjærlighet og empati. Hvis vi av egen fri vilje klarer å se andres behov og støtte disse, vil det ha en klar positiv effekt på oss som mennesker og samfunnet.

Om vi løser alt gjennom det offentlige vil man miste det som en gang var et kjennetegn på det norske samfunnet, nemlig den frivillige innsatsen mange la ned i ulike typer frivillige og ideelle organisasjoner. Staten bør derfor støtte opp om frivillige og ideelle organisasjoner, for de yter ikke bare en tjeneste, de forandrer menneskene som bidrar til og i arbeidet. Da skaper vi et varmere samfunn.

Vegard Amundsen, Rælingen KrF