Gå til sidens hovedinnhold

Det kommer noe godt ut av alle kriser

Kommentar

I ett år har alle snakket om når vi kan begynne å leve livene våre igjen. Normalitet. Men etter gjenåpningen er det mye som aldri vil bli som før. Koronapandemien fører til varige endringer i samfunnet, mye til det bedre – ikke minst for klimaet. Det kommer noe godt ut av alle kriser.

Vi husker alle den alvorstyngede stemningen ettermiddagen 12. mars i fjor da statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie holdt pressekonferanse og stengte ned landet. Da var det 621 tilfeller av koronaviruset i Norge. «Tiltakene kan komme til å gjelde utover 14 dager, hvis det er behov for dette», fikk vi høre. Gjett om det var. I dag er over 76.000 blitt smittet, og trenden er økende. Over 630 er døde.

De mest inngripende tiltakene siden andre verdenskrig. Ingen panikk blant folk flest, selv om kaosbildene fra sprengte intensivavdelinger på sykehus i Nord-Italia skremte oss alle. Engstelse, usikkerhet og hamstring: Tomme butikkhyller for mel, gjær og dopapir, mens «sjokkselgere» med håndsprit og munnbind ble plassert ved kassa.

Hjemmeskole og hjemmekontor. Påsken ble avlyst. En hverdag med restriksjoner, isolasjon, ensomhet, mangel på møteplasser og klemmer. Mange mistet jobben og gikk ut i permisjon eller ledighet med alle de ekstra bekymringer det medfører. Flyplassregionen Øvre Romerike ble hardt rammet økonomisk da flyene ble satt på bakken og hotellene stengte. Avhengigheten av luftfarten er for stor. Konsekvensene av nedstengingen ble en trussel mot folkehelsa, på samme måte som pandemien selv.

De færreste trodde dette skulle vare et helt år. 2021 skulle i alle fall bli vendepunktet, men forventningene er brutalt slått i bakken av mutantvirus og sen vaksineutrulling. I går kom nyheten om at AstraZeneca-serumet er stanset i Norge og andre land av frykt for alvorlige bivirkninger.

«De mest inngripende tiltak siden andre verdenskrig». Det er ingen generasjoner etter krigen som har opplevd tilsvarende. Mange har mistet deler av den viktige ungdomstida si. Den får de aldri tilbake. Unntakstilstanden vil bli snakket om rundt leirbålene i mange år framover. Hvordan det var? Samhold og dugnad. Koronaen har stort sett tatt fram det beste i oss. Turbofarten i livene våre er satt ned, og vi får tid til å dyrke viktige verdier som, familie, vennskap og rekreasjon i naturen rundt oss.

Vi lærte å anerkjenne hvor viktige yrkesgrupper som butikkmedarbeidere, helsepersonell og renholdere er for samfunnet. Og at håndhygiene er avgjørende for å unngå smitte – av mange sykdommer. Færre vil håndhilse når dette er over.

Selv om en pandemi er verdensomspennende og krever samarbeid over landegrensene, lærte vi at vi ikke kan neglisjere egne beredskapslagre for medisinsk utstyr.

Nedstengingen har også lært oss at det er mulig å redusere Co2-utslippene dramatisk, og at det er mulig å få ren luft i alle verdens storbyer.

Endringene i arbeidslivet – med mindre reising, flere digitale møter og aksept av hjemmekontor – gjør at vi neppe vil vende tilbake til en verden med like mye forurensende fly- og biltrafikk. Rundt Gardermoen må nye næringer bygges opp, den tredje rullebanen blir skrotet.

Store kriser kan virke som katalysator på endringsprosesser som allerede er i gang. Med nedgang i verdensøkonomien og fall i oljeprisene, er fornybar kraft er den eneste energikilden som har fortsatt å vokse etter koronautbruddet. Det grønne skiftet og omstillingen i økonomien vil skje enda raskere.

LARS MJ HANSEN

Politisk redaktør i Romerikes Blad

Kommentarer til denne saken